Slik jobbet US Marines med kommunikasjon rundt Beiarn-styrten
US Marines har vært i Norge med over 20 kommunikasjonsrådgivere. KOM24 har snakket med dem om hvordan de kommuniserer rundt flystyrten i Beiarn, krigen i Ukraina og om hvordan det er å samarbeide med det norske forsvaret.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
(Bodø)– Når det gjelder pressekritikken som jeg har sett, så gir noe av det ikke nødvendigvis mening. Så jeg vil si at vi er mer forvirret enn noe annet. Jeg har sett noen mediehus si at vi ikke offentliggjorde lokasjonen hvor flyet gikk ned, men det sa mediene etter at de alt hadde reist til byen hvor ulykkesstedet er og norske myndigheter har gitt en generell lokasjon. Det er litt forvirrende, mer enn noe annet.
Det sier major Timothy Irish fra US Marine Corps II Marine Expeditionary Force til KOM24.
Handler om sikkerhet
Den 18. mars styrtet et amerikansk Osprey-fly fra det amerikanske forsvaret i Beiarn i Nordland og fire amerikanske soldater mistet livet. Etter en redningsaksjon ledet av Norge overtok amerikanske styrker etterforskningen av ulykken. De la fort lokk på etterforskningen og innførte flyforbud over ulykkesstedet og slapp heller ikke pressen inn. Det ble vist til NATO SOFA-avtalen der amerikanske myndigheter overtar hovedansvaret for etterforskningen av flyulykken, formelt kalt primærjurisdiksjon.
KOM24 har vært i Bodø og møtt kommunikasjonsoffiserene fra US Marine Corps II Marine Expeditionary Force og snakket med major Timothy Irish og hans team om hvordan de tenkte kommunikasjon da ulykken skjedde.
– Først og fremst, før vi tenker på kommunikasjon, må vi tenke på hva som skal skje på et operasjonelt nivå. Krisekommunikasjon er en del av det, men det er ikke det eneste. Først og fremst er det snakk om sikkerhet. Sikkerheten til redningsmannskapet og alle som bistår ved en ulykke, sier major Irish til KOM24.
Vi møter han inn på den nå nedlagte Bodø flystasjon som i forbindelse med øvelsen Cold Response er fylt opp av et par tusen amerikanske soldater, blant dem et kommunikasjonsteam på rundt 20 personer.
Irish forteller at så fort han ble kjent med ulykken reiste han til Hovedredningssentralen i Bodø og møtte crewet fra helikopteret i 330-skvadronen som fant vraket. Han sier at de bare går ut med informasjon som de er sikre på er sann.
– Det er et ordtak i militæret som sier at de første rapportene er alltid feil. Så når du snakker om statusen til noens kjære vil du være svært presis på hva du sier og hvordan du sier det, sier han.
Vet ikke hva norsk presse forventer
Irish forteller at de har egne soldater som reiser rundt og informerer pårørende når det har vært ulykker der deres folk er involvert.
– Og vi skal ikke gi informasjon raskere enn vi kan informere familier, sier han.
– Men hvorfor fikk ikke pressen lov til å fly inn til åstedet for å dokumentere det som hadde skjedd?
– Jeg vet ikke hva som ville vært forventningene de normalt sett ville ha. Dette er første gang våre marines er i en ulykke i Norge, så vi vet ikke hva pressen er vant med eller hva de vil gjøre med en annen ulykke, sier han.
Cold Response 2022 (CR 22) er en norsk øvelse hvor Norge har invitert NATO-allierte og partnernasjoner til å delta. Den synligste delen av øvelse Cold Response 22 blir i tidsrommet 10. mars til 10. april. Men de amerikanske soldatene har allerede vært i Norge i flere uker. Alt 24. februar landet de i Norge, tilfeldigvis samme kveld som Russland gikk til angrep på Ukraina. Irish sier at krigen i Ukraina har påvirket hvordan de har kommunisert mens de har vært i Norge.
– Vi ville ha kommunisert tidligere og oftere før øvelsen startet. For eksempel startet øvelsen 14 mars, men vi hadde vært her i flere uker før det skjedde, men vi kommuniserte fra USA, sier han.
Med flere tusen soldater på øvelse i Norge har de og jobbet hardt med å kommunisere ut hva de har gjort på. Amerikanerne har hatt egne kommunikasjonsteam spredd rundt på både Setermoen, Narvik, Bardufoss og Værnes i tillegg til Bodø.
– Det som er nytt på denne øvelsen, sammenlignet med hvordan vi ellers gjør det, er at i stedet for å sende ut informasjon fra hver av plassene vi er, har vi nå sentralisert det hele og har en flatt struktur. Vi har sagt at alle avdelinger som ikke er her skal sende sin informasjon til oss, så vi kan gå gjennom det og få det på nettet så raskt som mulig, forteller han.
Kaptein Mark Crum peker på at det er en god måte for å sikre seg at de kommer ut med det budskapet de vil ha sendt ut og.
– Vi har folk spredd på flere plasser og de skal gjøre sine oppgaver og når det kommer til oss skal vi sørge for at våre samarbeidspartnere vet hvilket budskap vi vil ut med og vi sørger for at vi er sikker på at vi er alle på den samme siden, sier han.
139 000 treff på en artikkel
Crum og Irish forteller at de la flere kommunikasjonsplaner før de reiste til Norge, det handlet om alt fra hvilke ressurser de trengte for å sende utstyr over via luft og sjø, hvilke folk de trengte og penger de trengte. Den andre delen av planen var hvordan de skulle kommunisere og hva de vil kommunisere er hvordan de trener på denne øvelsen og trener sammen med andre land.
– Gjennom hele øvelsen har vi overvåket hva vi legger ut og hvor det har endt opp. Vi har et par ulike plattformer vi bruker til å overvåke og analysere dataene. nett nå er vi fortsatt i innsamlingsfasen, men vi liker definitivt hva vi har sett så langt, forteller løytnant Jasmine S. Scott.
Den mest leste artikkelen de har publisert underveis har hatt 139 000 treff.
Normalt sett øver de amerikanske soldatene i mer øde områder i Stillehavet, som Guam og det er ikke så veldig stor interesse fra mediene for øvelsene. Men nå når det er krig i Ukraina merker de og en økt medieinteresse.
– Du vil selvsagt kommunisere med ditt relevante publikum og jeg vil si at med de pågående hendelsene i Russland og Ukraina gjorde øvelsen i Norge fikk mer medieinteresse. Jeg tror vi er oppe i 600 sider med nyheter som nevner Cold Response. Noe av det nevner kanskje øvelsen bare litt i en i større sak som ikke er om øvelsen i det hele og noe er kanskje fra norsk presse som skriver om øvelsen som skjer i folks hager. Jeg tror det er her en PR-profesjonell tjener pengene sine, for det handler ikke bare om hvor mange artikler klarer du å få solgt inn når du jobber med pressen, men går det til det rette publikummet og inneholder det ting som du vil ha fokus på?, sier Irish og legger til:
– Å få pressedekning for å få det er bra, men om vi ikke viser hvordan vi jobber sammen og grunnen til at vi kommer helt fra USA for å gjøre dette, da viser det ikke verdien vi vil ha, peker han på.
Irish har vært soldat i 19 år, de første sju som infanterist før han gikk over til å jobbe med kommunikasjon for tolv år siden. Han sier det å jobbe med kommunikasjon har endret seg en del gjennom årene.
– Noen strategier har forsvunnet og noen ble. Den store endringen skjedde i USA og i forsvaret etter web 2.0. Da fikk man forståelsen for at ikke bare bilder på nettet er viktig, men og video er veldig viktig. På noen måter fikk det mange i militæret til å forstå viktigheten av informasjon og hvorfor det må ut enda raskere. Men folk som har gjort kommunikasjonsjobben i militæret hadde sagt det i mange år alt, sier Irish.
Irak, Afghanistan og Norge
Med deployering til Norge blir det og et tett samarbeid med norske kommunikasjonsfolk. Irish sier han er vant med å jobbe med tilsvarende folk i land som Irak, Afghanistan og Thailand. Han kaller det interessant og morsomt å jobbe med sine norske kollegaer.
– selv om vi snakker det samme språket, er ikke kulturen den samme. mye av det tar tid å finne ut hvordan man skal jobbe sammen. Norge er en av de få plassene på jorden hvor folk har beskyldt oss for å være for byråkratisk, sier han og ler.
Det er særlig en ting amerikanerne har reagert på når det kommer til de norske kommunikasjonsfolkene i forsvaret.
– Når jeg jobber med norske kommunikasjonsfolk og de bruker fornavn på høyere offiserer, da må jeg spørre hvem snakker de egentlig om. Hadde jeg brukt fornavn på mine høyere offiserer måtte jeg ha bedt om unnskyldning, sier han og ler.
