I fjor fikk mange rådgivere i Skatteetaten over hundre tusen kroner i overtid: – Det har vært mye
– Det vi er enige om i vår avdeling er at det var utrolig spennende i fjor. Vi fikk anledning til å spille en nøkkelrolle i å bidra til at Norge kommer seg greit gjennom koronakrisen.
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Det stemmer at mange i Skatteetaten og i kommunikasjonsavdelingen jobbet veldig mye i 2020. Som leder kan jeg si at noen jobbet for mye.
Det sier kommunikasjonsdirektør i Skatteetaten, Astrid Bugge Mjærum, til KOM24.
– Mye, men gøy og givende
En oversikt som KOM24 har hentet inn viser at svært mange ansatte i Skatteetaten jobbet mye overtid i 2020. Seks av de ansatte i kommunikasjonsstaben hadde over 100 000 kroner i overtidskompensasjon, en person hadde rett under 300 000 kroner i overtid og to ansatte hadde rundt 350 000 kroner bare i overtidslønn i 2020.
De er 19 ansatte i den sentrale kommunikasjonsavdelingen i Skatteetaten. I 2020 fikk de flere nye arbeidsoppgaver, noe var planlagt før pandemien kom, andre ting, som kompensasjonsordningen for næringslivet, var oppgaver de måtte ta på seg etter at pandemien rammet landet.
– Vi er jo mest vant med å ta inn penger, men i 2020 delte vi og ut penger, peker hun på.
Som følge av koronapandemien har Skatteetaten i løpet av 2020 fått ansvar for flere av Regjeringens koronatiltak og støtteordninger. Dette har medført økt behov for intern- og eksterninformasjon og målrettet brukerkommunikasjon. Samtidig har Skatteetaten i denne perioden omorganisert fra regioner til divisjoner med landsdekkende ansvar og overtatt ansvaret for den kommunale skatteoppkreverfunksjonen og tatt imot nesten 1200 nye medarbeidere. De har og lansert ny skattemelding og nytt folkeregister.
– Det vi er enige om i vår avdeling er at det var utrolig spennende i fjor. Vi fikk anledning til å spille nøkkelrolle i å bidra til at Norge kommer seg greit gjennom koronakrisen, sier Mjærum.
Hun sier det ikke er noen tvil om at de har jobbet mye gjennom kriseåret 2020.
– Som leder vil jeg si at det har vært mye, men gøy og givende, sier hun.
Hun sier at i dialogen med de ansatte får tilbakemeldinger på at de synes det er utrolig gøy og godt å ha en jobb som bidrar til å stadig få et litt bedre Norge.
Hun legger og vekt på at de har gode rutiner og ordninger.
Måtte søke om fritak fra overtid
– Så for noen av mine medarbeidere måtte jeg søke om fritak for overtid. Vi er så heldige å ha et veldig kompetent kommunikasjonsmiljø som hjelper hverandre, sier hun.
I Norge er det bare lov å jobbe inntill 200 timer overtid i løpet av et år. Skal en jobbe mer enn det, må det søkes om.
Hun forteller at de er delt inn i ulike team og at de har jobbet sammen hele tiden.
– Selv om man satt på hjemmekontor var det hyppig og tett dialog og vi har møttes digitalt hver dag, forteller hun.
Til tross for et svært høyt arbeidspress sier Mjærum at det ikke har vært noen økning i tallet på sykemeldinger under pandemien.
– Jeg tror det handler om at man bretter opp ermene og de følte de bidrog til noe som var viktig for samfunnet. I de mest pressede periodene så man at folk ble permittert og mista jobben, mens vi var heldige som gjennom hele 2020 hadde en trygg jobb med spennende innhold og vi opplevde at vi er privilligerte, sier hun.
Hun forteller at de har koblet inn bedriftshelsetjenesten som skal hjelpe de ansatte å skape et godt skille mellom arbeid og fritid.
– Man er hjemme og PC-en står på, da er det ikke et like stort opplevd skille. Man er litt på jobb hele tiden, der har vi fått bistand fra bedriftshelsetjenesten. Undersøkelser viser at det har vært utfordret i 2020. Kommunikasjonsfolk er alltid litt på og følger alltid med. Da er det viktig at jeg er tydelig på at de skal ta seg fri, sier hun.
Men hun understreker at det ikke har vært noe klaging i det hele.
– Men vi har hatt tett dialog hele tiden, for det er utrolig viktig for å beholde de veldig gode folka, innser hun.
Kommunikasjonsavdelingen er delt inn i tre team. De har et presseteam som jobber med å ha dialog med pressen, de hadde 20 prosent flere mediehenvendelser enn året før.
De har et team som jobber med digital brukerkommunikasjon. Det er de som hadde ansvar for nettsidene om de nye ordningene i fjor og som jobber tett med IT-avdelingen om hvordan de skal møte brukerne sine.
Vil ikke ha flere i kommunikasjonsstaben
Det siste teamet heter rådgivingsteam. De driver med intern og lederkommunikasjon. De jobber med de interne podcastene til Skatteetaten, de er reklamebyrået deres, de jobber og med SoMe og taler til direktøren.
Mjærum er opptatt av å understreke at selv om det var ekstremt mye ekstraarbeid i 2020, er det ikke sånn at de ikke jobber overtid ellers.
– Men med så mye arbeid, burde dere vært flere ansatte?
– Jeg tror vi er akkurat passe, så kan man alltid diskutere om vi burde gått opp eller ned. Jeg synes vi ligger på et bra nivå. Vi bruker ikke mye eksterne, men gjør de fleste oppgaver selv. Vi jobber i en stor organisasjon som treffer hele befolkningen fra vugge til grav. Da må vi være store nok til å ha et kompetent fagmiljø som dekker bredden, men og små nok til å ikke bli en gigant, sier hun.
Og selv om vi er ferdig med 2020 er det fortsatt mye arbeid for kommunikasjonsrådgiverne i Skatteetaten. De skal bistå med lønnsstøtteordningen som blir lansert i mai samt flere andre oppgaver som venter.
– Jeg tror nok at 2021 blir et år med mye arbeid. Forskjellen er at man kan planlegge litt mer. I 2020 gikk det fra en dag til annen og rett på hjemmekontor, slutter hun.