Slik jobber Norwegian med kommunikasjon i koronakrisen
Tolv dager etter at Norwegian fikk konkursbeskyttelse, begynte Esben å jobbe med kommunikasjon for selskapet
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Alt var selskapskommunikasjon og alt dreide seg om mye finansiell kommunikasjon, det var juss og økonomi i alt. Men da rekonstruksjonen var på plass kunne vi jo endelig vri oss over til å jobbe med det vi egentlig er her for, å kommunisere luftfart og det som har vært nærmere kundene våre. Det har vært deilig.
Det sier Esben Tuman, kommunikasjonsdirektør i Norwegian, til KOM24.
1. desember 2020, bare tolv dager atter at flyselskapet måtte søke konkursbeskyttelse begynte han å jobbe med kommunikasjon for det en gang så store flyselskapet.
På det meste hadde de over 150 fly i luften, men på et tidspunkt var de helt nede i bare en håndfull fly på vingene. Det betyr at det har vært krevende tider for den lille avdelingen for ekstern som nå bare teller tre personer på hovedkontoret på Fornebu.
– Det har vært ekstremt lærerikt, sier han.
I november fløy over en million passasjerer med Norwegian, nesten ti ganger så mange passasjerer som samme måned året før.
Men hvordan er det å jobbe med kommunikasjon i luftfarten i 2021, der verden stadig tar to skritt fram og så kommer korona og tar oss minst ett skritt tilbake?
– Det er en liten utfordring, for det er til dels motstridende budskap våre kunder blir utsatt for for tiden, sier han.
We're back
Han sier at det er viktig for dem å holde tunga rett i munnen og sørge for at de er så tydelige som mulig på hva som er viktig for kundene å tenke på.
– Og at vi ikke overselger eller på en annen måte kommer med budskap som kan forvirre kunden, sier han og peker på at det er en rekke ulike korona-regler å forholde seg til, alt etter som hvor man er i Europa.
– Det tenker vi mye på. Det å holde stø kurs på kommunikasjonen, men likevel ta høyde for alle disse skiftene, sier han.
Det er og viktig for selskapet å få kommunisert ut at de er tilbake etter å ha lagt med knekt rygg i sommer.
– Det å kommunisere det som er fakta, det rapporterer vi hver måned. Å legge fram statistikk som viser relativt stor trafikkvekst, uten å skape bilde som er for rosenrødt. Det er en balansekunst, sier han.
Da flytrafikken tok seg opp ble reisende på flyplasser møtt med reklame der det sto We're back på reklameflater på flyplasser og mannskapet sa det gjerne over høyttaleranlegget om bord i flyene.
Det har vært et gjennomgangstema for selskapet i høst.
– Det har vært noe som har vært et poeng overfor mange typer grupper som vi har et forhold til, både kunder og finansmarkedet men det er og noe vi har brukt i kommunikasjon med de ansatte, sier han og peker på at da pandemien traff Norwegian, gikk fra å ha 150 fly i lufta, til plutselig å bare ha en sju-åtte fly. Det betød at det var mange kollegaer som mistet jobben og mange som var permitterte.
Men etter å ha gjennomført en vellykket restrukturering er selskapet tilbake på beina i dag.
– Selve selskapet, flyene og merkevare var i behold og vi kunne ønske våre kolleger som var permittert velkommen tilbake. Det var det ganske fint å si, og det har vært en plattform for kommunikasjon som både kunder og ansatte kunne kjenne seg igjen i, sier han.
Tre kommunikasjonsområder
Tuman sier det har vært stor interesse i norsk mediene for å skrive saker om dem når de har hatt positive saker å melde, som gjenåpning av regionale baser.
I dag er de tre personer som jobber med ekstern kommunikasjon ved hovedkontoret til Norwegian. Tuman nekter ikke for at de kunne vært flere.
– Jeg synes vel ikke at vi er overdimensjonert, men hva fremtiden bringer vet jeg jo ikke. Man må gjøre den øvingen som man alltid må gjøre, sammenligne ambisjonene med ressurser. For vi har ikke umiddelbare planer om å bli større nå, så får vi se hva fremtiden bringer, sier han.
Tuman sier at det ikke er store planer om å endre på kommunikasjonen med det første og sier at de kommer til å kjøre på den samme kursen som vi ligger.
– Ordlyden vil sikkert være litt annerledes, men det er i all hovedsak tre områder vi skal levere på, sier han.
Innfallsvinkelen deres skal være å konsentrere seg om hvilke behov kundene har, det andre er å jobbe mye med bærekraftsspørsmål.
– Det er utfordrende når du har store utslipp å forklare hvordan vi skal bidra til å gjøre noe med flyene våre. Men vi er ambisiøse og må ha bærekraft som del av hele måten vi jobber på, og ikke bare tenke på utslipp fra flymotorene våre, sier han.
Det siste de vil prioritere er selskapskommunikasjon.
– Det hører med. Vi skal fortelle verden hvorfor det er Norwegian man skal satse på, sier han.
– Det spørsmålet får jeg ofte!
Tuman peker og på viktigheten av å jobbe sammen med det de kaller for betalt kommunikasjon, altså markedsavdelingen og det som skjer gjennom kundeservice.
– Det har vært en nøkkel i hvordan vi jobber sammen. Vi koordinerer aktiviteter og sørger for å hode hverandre oppdatert. Vi går ikke i beina på hverandre og vi forsterker hverandres aktiviteter. Det er viktig i dette arbeidet, sier han.
Tuman kom til Norwegian fra rederiet Wallenius Wilhelmsen og har tidligere jobbet i Telenor og Yara. Men hva er det som får noen til å ønske å begynne å jobbe med kommunikasjon i et selskap som holder på å gå over ende?
– Det er det spørsmålet jeg får oftest, sier Tuman og ler.
Han sier at den ene grunnen var at han har vært en storbruker av luftfarten i mange år i tidligere jobber og er veldig fascinert av alt som har med luftfart å gjøre. Han sier han elsker å være på farten og være på flyplasser og om bord i fly.
Den andre grunnen var at selskapet skulle gjennom en redningsoperasjon som uansett utfall ville være lærerik å være en del av.
– Så da det dukket opp en mulighet for å jobbe i luftfarten med hovedkontor her i landet, det trigget meg skikkelig, sier han.