Slik klarte Arkitekturopprøret å få over 56 000 følgere på bare noen uker
Her kan du lese om hvilke grep Arkitekturopprøret har gjort for å sikre seg en enorm vekst i sosiale medier.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Vi får flere hunder nye følgere om dagen.
Det forteller Erik Holm i Arkitekturopprøret til KOM24. Lenge var Arkitektturopprøret en relativt obskur gjeng. Frontfiguren er Audun Engh, som i følge Aftenposten har brent for at det skal bygges pene byer siden 1970-tallet. Opprøret ble etablert, med inspirasjon fra Sverige i 2016 og første gang de ble nevnt i norsk presse var i mars 2017, da ble de omtalt som en Facebook-side med 550 medlemmer. Fra 2017 til utgangen av 2020 skjedde det egentlig svært lite, de vokste sakte men sikkert og så sent som i februar 2020 hadde de rundt 3300 medlemmer på sin Facebook-side.
– Vanskelig å trylle
Men i 2021 tok det helt av. På bare noen måneder har de fått 258 oppslag i norsk presse (259 med denne saken), Facebook-siden har plutselig over 22 000 medlemmer og ikke minst har det tatt av på Instagram. Der opprettet de så sent som i påsken en profil og onsdag denne uken hadde de 56 292 følgere. Hver dag får de i snitt 700 medlemmer.
Hvordan har de klart det?
– Jeg må starte med å si at det er åpenbart noe som folk brenner for. Det er vanskelig å trylle frem noe uten det, det må engasjere folk, det må tilrettelegges. Så vi skriver på en måte som gjør det enkelt for følgere å like, kommentere og dele med kjente. Det er mye det det går i, sier Erik Holm i Arkitekturopprøret til KOM24.
Sammen med blant andre Saher Sourouri har han engasjert seg i Arkitekturopprøret og i påsken opprettet de en Instagramkonto for Arkitekturopprøret. Siden da har det tatt av.
– Vi setter noen ting på spissen for å provosere litt, sier han.
Selv beskriver han seg selv som kanskje litt over snittet nerd med interese for å trykke på Wikipedia og YouTube-lenker om gamle bygg og gater.
– Det går fort noen timer når man kommer inn i den verdenen. Man får alltid høre hva som stod her før bygget som står der i dag ble bygget, det engasjerer meg mye. Jo mer jeg får høre om det, dess mer fylles den bøtta med irritasjon. Det prøver vi å formidle med før og etter-bilder. Det er mange som ikke vet om hvordan det så ut der får, når de får vite det, så trigger det noe hos folk, forteller han.
– Bygger grått i Oslo
– Det er noe veldig visuelt med å vise hvordan man bygger i andre byer kontra det grå som blir bygget i Oslo, sier han.
Byutvikling er et tema som engasjerer han. Han går ikke med på at de bare vil ha bygg som ser ut som de alltid har vært der.
– Det handler om å bygge forskningsbasert, det folk faktisk trives med. For eksempel gir symmetri oss velbehag, men nye bygg er ofte gråe, asymmetriske og utfordrer ofte naturens lover, det stresser folk, det er fakta. En av grunnen til at jeg ble engasjert er at når det finnes forskning på dette, så fortsetter man likevel å bygge det folk ikke vil ha. Utbyggere prioriterer billigere og stygge bygg istedenfor folks helse og meninger, mener han.
Det var Holm selv som tok kontakt for å høre om Arkitekturopprøret ville ha hjelp. Til daglig er han markedssjef i Spiff og han har vært med å starte opp Spond, der han var head of growth. Før det har han vært Creative & Strategic Manager i kommunikasjon- og mediebyrået RED Media.
Da han kom inn i Arkitekturopprøret så han en Facebook-side med noen tusen medlemmer, de fleste menn i 50-60 årene.
Ting måtte gjøres, de måtte nå ut til de yngre målgruppene.
Der kom bruken av Instagram inn i bildet.
– Vi prøver å fore følgerne med så mye informasjon som mulig i story, gi de inspirasjon, forskning og artikler, sier han.
Han peker på at Instagram har en yngre målgruppe enn Facebook, de fleste er mellom 20 og 35 år, og at ting vises kortere og mer spisset der.
– To tredjedeler av de vi når på Instagram er i tillegg kvinner, peker han på.
Holm sier han synes det er gøy å se engasjementet rundt det de publiserer.
– Det er folk som har sagt at de skal bytte studieretning på grunn av Arkitekturopprøret. Det som er aller kulest er å se hvordan man har vekket et engasjement og en interesse, sier han.
Han forteller at det er mange som sier at de nå blitt bevisst på hva man liker og ikke liker av byggene i byer.
All veksten de har hatt er organisk, men han forteller at de og har fått små booster via blant annet Instagram-kontoen @Norway som han driver, med 430 000 følgere.
– Jeg har også opparbeidet et samarbeid med andre kontoer, der vi gjør tjenester for hverandre. Da får vi litt fart, så må vi engasjere de som kommer inn, sier han.
– I en tidlig fase var det mye før og etter-bilder, det vet vi engasjerer folk. Det er oppsiktsvekkende og det er lett å dele. Folk tenker gjerne «Hvordan i alle dager kunne vi rive Det engelske kvarteret for å bygge den bunkeresen på Solli plass», forteller han.
– Ikke vær redd for å gjøre feil
I de siste ukene har de vært mer faglige og vist tiltak for å bygge penere i byen. Parallelt jobber de med å få folk over på Facebook-sidene sine, siden det er en bedre arena for å skape et samfunn og for å ha gode diskusjoner.
Holm sier at en av grunnene til at han har lykkes nå og med kampanjer på jobb før handler om at han tør å prøve nye ting.
– Man må ikke være redd for å gjøre feil, man må tørre å feile. Det mange gjør feil er å kopiere andre sine vinneroppskrifter, da blir du bare en i mengden. Man må skape engasjerende innhold, la folk bli overrasket, sier han.
Han sier de har planer for hva de vil gjøre med Arkitekturopprøret framover, uten at han vil gå i detaljer.
– Min største jobb er å hjelpe å løfte de som mer faglig kunnskapsrike enn meg innen arkitektur og byutvikling, det har jeg bidratt sterkt med allerede. Den faglige diskusjonen bli et større tema framover, det har alt blitt større diskusjoner for å få forandring, sier han.
Og han har stor tro på at de skal klare å nå fram med opprøret sitt.
– Det er sikkert 50-60 arkitekter som tatt kontakt med oss i det siste og har sagt at de utdannet seg for å bygge fine bygg, men utbyggerne vil bygge kjappest og billigst mulig. Forhåpentligvis kan de få bruke sin kunnskap enda mer fremover, sier han.
Men også flere politikere, som Nikolai Astrup og Raymond Johansen har tatt kontakt med de for å både diskutere og takke de for at de har fått dette til å bli et tema i Norge. De har også fått flere henvendelser fra politikere og andre organisasjoner som vil ha hjelp med å få sine saker ut.
Leder i Unge Høyre, Ola Svenneby, takket også i Aftenposten her om dagen for en «selvtillitsboost» og sa til avisen at:
– Det har vært forbeholdt en elite med riktig utdannelse å mene noe om arkitektur. Plutselig fikk vi også selvtillit til å mene noe om det.
