Forsker: – Jeg vil fraråde alle å søke jobb i det offentlige om du ikke kan leve med å få navnet ditt i avisen
Forsker og tidligere journalist mener praksisen med offentlige søkerlister må revurderes.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Vi har en forpliktelse til å vurdere om loven fungerer etter hensikten. Mye tyder på at den ikke gjør det og da bør den endres etter min vurdering.
Det sier Espen Leirset, universitetslektor ved Nord universitetet. I høsten 2020 disputerte han for doktorgrad med tema åpenhet i politikken. Leirset har arbeidet mange år som journalist og redaktør. Og den gamle journalisten mener det er for mye åpenhet rundt offentlige stillinger.
Må ha mer kunnskap
– Det første vi trenger er mer forskning og sikker kunnskap på lovens konsekvens. Det er det minste vi bør ha. Derfor bør det startes et lovarbeid som starter med en offentlig utredning, for vi må ha mer sikker kunnskap. Men mye tyder at loven bør endres, sier han til KOM24.
Dermed føyer han seg inn i rekken av folk som tar til orde for at loven bør endres. Tidligere denne uken har vi snakket med hodejegeren Bård Idås i MeyerHaugen og Even Bolstad i HR Norge som begge to ivrer for endringer i loven. De får støtte fra akademisk hold.
Leirset mener det er godt dokumentert at det er flere problemer knyttet til offentliggjøring av søkerlister.
– Det fører til at folk vegrer seg for å søke stillinger i det offentlige og det fører til en offentlig oppmerksomhet rundt det å være søker på en stilling som jeg mener ikke er gunstig, sier han og mener at det ikke er tjenlig for omsynet til offentlig kontroll.
Leirset sier at Norge skiller seg ut i nordisk sammenheng.
– Det gir grunnlag for å revurdere den enøyde oppfatning til hvor åpent alle prosesser skal være, sier han.
– Henger ikke på greip
Han sier at dette hensynet til demokratisk kontroll er en for snever tilnærming til problemstillingen.
– Vi har gode prosesser i offentlig virksomhet gjennom fagforeningene, det er en mer konstruktiv måte å ha demokratisk kontroll på, mener han og sier at det henger ikke på greip å tro at det blir så mye bedre demokratisk kontroll om media publiserer søkerlistene på en eller annen vikarstilling.
– Men regelverket er vel ganske liberalt alt i dag, undersøkelser KOM24 har gjort viser jo at over 40 prosent får unntak fra offentlighet i visse tilfeller?
– Det viser at loven ikke fungerer. Hva er vitsen med loven om halvparten unntas, det er et argument for at loven ikke fungerer. Det er og et tegn på at folk ikke vil stå på listene, sier han.
Leirset sier at det riktignok trolig er en endring på gang her og viser til en sak fra Adresseavisen. Flere kommunedirektører i Trøndelag og andre toppsjefer i det offentlige ble lovet anonymitet da de søkte jobben som fylkesrådmann. Nå må fylkeskommunen offentliggjøre navnene likevel, etter klage fra Adresseavisen.
– Dette betyr at den praksis som gjøres rundt om er feil, for mange får være unntatt på søkerlistene. Det bør strammes inn på og leder igjen til mitt råd, om du ikke tåler å få navnet ditt på søkerlisten, så må du la være å søke, sier han.
Den gamle redaktøren mener og at pressen bør gå foran som et godt eksempel og vise til mer åpenhet.
– Mest mulig åpenhet ikke alltid det beste
– Vi kan ikke holde oss med det dogmet om at mest mulig åpenhet er det beste alltid. Pressen har mye makt og er gitt store privilegier i samfunnet, de burde følge de samme åpenhetsreglene, kan man argumentere for. Det er for å snu argumentet, for det er ikke noe quick fix, det er ikke noe svart/hvit debatt. Det er gode argumenter for åpenhet, men det er ikke slik at mest mulig åpenhet alltid er det beste, mener han.
Akademikeren mener at det beste er gode etterrettelige prosedyrer slik at folk har tillit til at beslutningene som tas er tatt på best mulig grunnlag.
– Derfor trenger vi mer kunnskap. Man må ha mer kunnskap om det før en eventuell lovendring, man kan ikke gjøre en lovendring over bordet.
