Nesten 2000 jobber med kommunikasjon i Staten
Fersk undersøkelse avslører hvor mange, hva de jobber med og hva de bruker pengene på.
Publisert
I 2021 var det 1 907 arbeidsforhold som primært jobbet med kommunikasjon i 167 virksomheter i statsforvaltningen.
Det viser en undersøkelse fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).
De har på vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) kartlagt kommunikasjonsfunksjonen i staten.
– Et hovedfunn er at kommunikasjonsfaget er i rask utvikling. Det kan være utfordrende å ha kapasitet og kompetanse på det brede spekteret av tjenester som forventes av kommunikasjonsenhetene, sier divisjonsdirektør Hilde Nakken.
167 statlige virksomheter har gitt informasjon om antall kommunikasjonsansatte, kjøp av kommunikasjonstjenester, hvilke oppgaver man løser selv og hvilke tjenester man kjøper inn.
1907 ansatte er rundt 400 flere kommunikatører enn da undersøkelsen ble gjennomført i 2016.
Flest på SMK
Men om man ser bare på de 115 virksomhetene som har oppgitt tall for alle årene i kartleggingen viser at det har vært en økning på 40 kommunikasjonsansatte fra 2016 til 2021.
De som primært jobber med kommunikasjon utgjør rundt en prosent av det totale antallet arbeidsforhold det statlige.
Regnet i prosent er det imidlertid flere kommunikasjonsansatte i departementene
For undersøkelsen viser at kommunikasjonsansatte utgjorde rundt tre prosent av det totale antallet arbeidsforhold i departementene i perioden 2016–2021.
Aller størst var andelen på Statsministerens kontor der hele 12,2 prosent av de ansatte jobbet med kommunikasjon i 2021.
Totalt sett var det i 2021 150 kommunikasjonsansatte i departementene, mens det var 1 757 kommunikasjonsansatte i de underliggende virksomhetene.
I 2021 ble det kjøpt inn konsulenttjenester for 12,3 milliarder, hvorav 714 millioner var på artskonto 672, «Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgiving mv.»
182 av disse millionene var brukt på kjøp av kommunikasjonstjenester.
Dette utgjør cirka 1,5 prosent av det totale innkjøpet av konsulenttjenester. I 2019 brukte man til sammenligning 101 millioner kroner på kommunikasjon.
Men hva jobber de nærmere 2000 statlige kommunikatørene med?
Sosiale medier
Undersøkelsen viser at ansatte i de sentrale kommunikasjonsenhetene i snitt brukte mest tid på nettredaksjon, brukerkommunikasjon og mediehåndtering i 2021.
Nettredaksjon innebærer oppgaver som publisering, nyhetsbrev og tekniske løsninger. Brukerkommunikasjon dreier seg om oppgaver som er knyttet til informasjons- og holdningskampanjer, mens vi med mediehåndtering eksempelvis mener pressevakt, innsalg av saker til media og lignende
Økt bruk av digitale virkemidler og sosiale medier er et utviklingstrekk som trekkes fram av mange virksomheter.
Mange skriver at innholdsproduksjonen i digitale kanaler har økt betraktelig da bruken av trykte publikasjoner er på vei ned og utfases.
Økt bruk av sosiale medier er også en viktig del av dette bildet.
Mange virksomheter oppgir at de bruker mer tid på digitale virkemidler og videoproduksjon, som de blant annet promoterer gjennom sosiale medier.
Dette krever utvidet eller ny kompetanse og innsikt både om hva som forventes og hvordan målgruppene ønsker informasjon.
Flere peker også på at det er økt behov for å bistå virksomhetens ulike fagmiljøer til innholdsproduksjon for å nå ut til ulike målgrupper. Eksempler på oppgaver er målgruppeanalyser, arbeid med klart språk, ivaretakelse av universell utforming og GDPR-krav.
Disse tjenestene kjøper de inn
Virksomhetene oppga at de i snitt brukte 23 prosent av sine kostnader til konsulenttjenester til kommunikasjon på brukerkommunikasjon, 13 prosent på nettredaksjon og 8 prosent på arbeidsgiverkommunikasjon.
Mange av virksomhetene svarer at de har brukt lite eller ingenting på konsulenttjenester de siste fem årene, og at det heller ikke har vært stor endring i bruken.
Flere trekker fram overgangen til digitale medier som et viktig driver for utgifter til konsulentbruk. Eksempler her er bistand til utvikling av nettsider, webdesign og til bruken av sosiale medier. En beslektet kategori som også mange peker på, er bruken av konsulenter i arbeidet med design, grafisk arbeid og filmproduksjon.
Mange av virksomhetene svarer at de har brukt lite eller ingenting på konsulenttjenester de siste fem årene, og at det heller ikke har vært stor endring i bruken.
