Reagerer på arbeidsgiveres mastersyke: – Jeg blir ofte sittende og lure på hvorfor man må ha en master til disse jobbene
Stiller spørsmål ved arbeidsgiveres bestillerkompetanse og ber kommunikasjonsrådgivere stille flere krav.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Det er ikke det at det ikke er lurt å ha master, jeg er selv i gang med en mastergrad nå. Men du ser ikke arbeidsgivere som søker etter for eksempel en sivilingeniør, men at det er det samme i hva man er sivilingeniør i, om det er kjemi eller bygg. Eller sykepleiere med spesialisering, men det ikke er sagt i hva.
Det sier Elisabeth E. S. Rongved til KOM24.
Hun jobber som kommunikasjonsrådgiver ved Universitetet i Stavanger og har gjort seg en del observasjoner når hun har sett på ledige stillinger som har vært ute.
– Hvorfor er det krav om master?
De fleste krever at man har master. Men hun reagerer på at master ofte er et krav, uten spesifisering. Hun undrer seg da på om arbeidsgivere da har tenkt noe særlig over hva slags profil de ønsker.
Denne undringen har hun luftet i Facebook-gruppen Forskningskommunikatørene, noe som utløste en lang diskusjon.
– Dette er en observasjon, ingen analyse. Men det som slår meg når jeg leser en del stillingsannonser for kommunikasjonsrådgivere, er at det ofte er et krav om utdanning på masternivå, peker hun på.
Men hun lurer på hvorfor det er et krav om master.
– Kommunikasjonsjobben er så brei og det er så mange av oss med ulik utdannelse og bakgrunn. Selv er jeg utdannet journalist. Når jeg leser disse stillingsannonsene, undrer jeg meg ofte på hva slags fagretning arbeidsgivere ønsker, til stillinger som ellers er veldig mangfoldige. Er det det samme om du har master i grafisk design, samfunnsøkonomi eller journalistikk? Det er tre vidt ulike kunnskapsprofiler. Eller kan man ha master i noe helt annet enn et kommunikasjonsfag? Jeg blir ofte sittende og lure på hvorfor man må ha en master til disse jobbene, sier hun og understreker at det ikke handler om hvorvidt mastergrad er verdifull kompetanse eller ikke.
– Til noen stillinger er det selvsagt nødvendig, men arbeidsgivere bør vite hva slags kompetanse de ser etter.
– Samme hva man er sivilingeniør i
– Jeg er selv i gang med å ta en master, og har stor glede og nytte av videre studier etter mange år i arbeidslivet. Men du ser ikke andre plasser at arbeidsgivere søker etter en sivilingeniør, men at det er det samme hva man sivilingeniør i, om det for eksempel er innen kjemi eller bygg. Eller sykepleier med spesialisering, men der det er samme hva de er spesialist i, sier hun.
Rongved stiller spørsmål ved bestillingskompetansen til de som styrer prosessene og mener det er på tide at yrket blir litt mer modent, og at kommunikatører som yrkesgruppe begynner å stille noen krav.
– Vi som jobber i dette yrket må insistere på at det er en spesiell jobb. Vi må oppfordre ledelsen til å kartlegge hva slags kompetanse de egentlig er på jakt etter, sier hun og lurer på om arbeidsgivere egentlig har tenkt noe særlig over hva slags profil de ønsker på dem de søker etter.
Rongved peker på at det er en jobb med stor spennvidde, der man driver med litt av hvert fra formidling, ledelsesstøtte, SoMe, medier, nettsider, ideutvikling og så videre.
– Jeg hadde vært mer interessert om det stod at det var fint om man hadde master i for eksempel strategisk kommunikasjon eller en annen spesifisert retning. Det forteller meg som potensiell arbeidssøker at man har en plan for hva kommunikasjonsrådgiveren skal jobbe med og vedkommendes karriereutvikling, peker hun på.
– Sier at arbeidsgiver har en plan
Nå stiller hun spørsmål ved hva det sier om kunnskapen om kommunikasjonsyrket hos arbeidsgivere i mange sektorer, når de ikke spesifiserer hvilken spisskompetanse de er ute etter
Rongved sier at om det står at arbeidsgivere vil ha master med viss type kompetanse får man som søker viktige signaler.
– Det kan blant annet antyde hvilken plan arbeidsgiveren har for stillingen, sier hun.
Hun sier selv hun er utrolig glad i jobben som kommunikasjonsrådgiver.
– Det er kjekt, utfordrende og faglig svært givende, sier hun, men peker på at hun har klart seg i en årrekke uten master.
– Men jeg tar en nå, for jeg følte det var på tide å få mer faglig kunnskap, sier hun og innrømmer samtidig at det å ha mastergrad åpner flere dører.
– Har du noen gang følt på at du mangler en master?
– Ikke i det daglige arbeidet. Men min erfaring er at i akademia er faglig kompetanse generelt høyt verdsatt. Den fagligheten kan man imidlertid også opparbeide seg med lang arbeidserfaring i faglig sterke kollegier, mener hun.
Rongved mener og det er en viss fare for at man ser seg blind på kravet om master og at arbeidsgivere dermed kan gå glipp av annen faglig kompetanse som folk som har vært lenge i arbeidslivet har.
Hun reagerer og på holdninger om at man automatisk blir mer moden og reflektert med mastergrad enn uten.
– Det er et snevert syn både på mennesker og på ulike veier til kunnskap, og er et syn jeg er kritisk til. Man kan ha stort utbytte av å ta master, men å sette likhetstrekk med modenhet basert på mastergrad, i forhold til en annen kandidat, synes jeg er å redusere hva modenhet og refleksjon er, sier hun og peker på at det kan man opparbeide seg på mange måter.
– Man er til syvende og sist ansatt for å gjøre en jobb og utføre et oppdrag, og det viktigste må jo være å ha kandidater som totalt sett er best egnet til stillingen, basert både på utdanning, erfaring og personlig egnethet, peker hun på.
– Det er jo mange folk i verden som ikke har all verdens utdanning, og som er både dannede og reflekterte, legger hun til.
Blant de kommunikasjonsrådgiverstillingene som er ute nå krever blant annet Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen at man har master, uten at de har spesifisert hva slags type master. De skriver i utlysingsteksten at «søkjar må ha mastergrad » til den ledige kommunikasjonsrådgiverstillingen ved Globale samfunnsutfordringar (GSU).
– Ikke gått bra uten master
Direktør Bente E. Moen er helt klar på at man må ha en master for å ta denne jobben.
– Vi har erfaring med folk som ikke har master, det har ikke gått så bra, sier hun til KOM24.
Hun sier det har noe med å forstå hva folk sier.
– Og de er ikke så flinke til det forskerne. Vi ser at en person kan gjerne sitte i to uker og skrive et avsnitt, det er bortkastet tid, sier hun.
Hun forteller at denne stillingen ved GSU skal jobbe på tvers av fakultetene på UiB og få til et samarbeid.
– Den som har denne stillingen skal nå ut og bli kjent med forskerne og skrive om forskningen deres. Det er krevende og du må sette deg inn i ulike fagområder, sier hun.
Hun legger til at lang relevant praksis kombinert med relevant etter- og videreutdanning kan i spesielle tilfeller kompensere for manglende formell utdanning.
