Som å skyte fra hofta, i blinde og med promille
«Selv om 2021 har bydd på flere lyspunkter og mange nye kunder, klarer jeg ikke å kvitte meg med følelsen av at vi står på kanten av stupet.»
Denne artikkelen er over to år gammel.
Jeg blir glad og litt uspiselig de gangene jeg har rett. Når jeg har spådd et fotballresultat eller hvilken skisse som blir best likt av kunden. Jeg hadde rett, du tok feil. Herlig.
Grunnen til det er at jeg som regel ikke har rett. Jeg kan ikke se inn i framtiden, og når jeg av og til blir bedt om å skulle mene noe om hva som møter oss i året som kommer, føler jeg ofte at det blir som å skyte fra hofta. I år, blir det som å skyte fra hofta, i blinde og med promille. Men jeg fyrer av allikevel.
Post pandemi og pendlerboliger
I skrivende stund er jeg i karantene med min datter. Hun har fått «kåråna» en sykdom som heldigvis plager henne minimalt, men som har endret verden for all overskuelig framtid.
Jeg er akkurat like lei av hele greia som du sikkert er, men hvis man skal legge en strategi for året vi går inn i, kommer man ikke unna effekten viruset har hatt på verden og arbeidshverdagen vår.
Folk og markeder er usikre
Enhver ny mutasjon og tegn til innstramninger i smittevernet utløser ukontrollerte og ofte uønskede spasmer i selvsikkerheten. Jeg skulle selv ønske jeg hadde samme stål-tro på markedet og framtiden som jeg hadde i inngangen av 2020, men den troen oppleves skjør i dag.
Selv om 2021 har bydd på flere lyspunkter og mange nye kunder, klarer jeg ikke å kvitte meg med følelsen av at vi står på kanten av stupet.
Men jeg lurer jo litt på hva som er der nede, forbi stupets kant, utenfor boblen.
For ett år siden
Høsten 2020 går jeg inn i en bar for å ta et glass naturvin med Kimberly Larsen. Ja, hun som var på Hotel Cæsar og som er blitt tech-gründer. Hun sitter sammen med en gammel Stavanger-rocker ved navn Lasse Andresen. Han har du kanskje også hørt om, han startet noe som heter ForgeRock, som nå er på børs i New York og verdt opptil flere dollars blir jeg fortalt. Det er et utrolig hyggelig møte, en energi, positivisme og tro på framtiden som jeg kjenner at jeg vil delta i. Når jeg senere blir spurt om jeg kan lage en logo for deres nye satsing, indyRIOT, er svaret mitt enkelt: «Ja, men jeg vil heller jobbe for dere». Og slik blir det, jeg hopper i det.
Så i litt over ett år har jeg i tillegg til min jobb i Melvær&Co fungert som kreativ leder for designavdelingen til tech-oppstarten indyRIOT.
Hva er indyRIOT for noe? Det er et selskap som leverer trygge, positive og desentraliserte nettsamfunn for store merkevarer med mange følgere. Et alternativ til grupper på Facebook eller LinkedIn, der ingen stjeler brukernes data. Fikk du med deg forsiden på TIMES Magazine i oktober? Der sto det «Delete Facebook?» Hvis din merkevare svarer «ja», da er vi en alternativ plattform å ha følgerskaren på.
I løpet av ett år har Lasse&Co hentet noen millioner dollar i investeringer, startet dialog med store internasjonale merkevarer og bygget et produkt. Dette blir designet i Stavanger. For selv om selskapet har hovedkontor i Oslo og ansatte i Berlin, London og Krakow, ligger designavdelingen i Stavanger.
Ny samboer
I januar skal designavdelingen til indyRIOT og Melvær&Co flytte sammen i Ryfylkegata i østre bydel i Stavanger. Vi skal lage et nytt, stort designmiljø med bred faglig kompetanse innen user experience (UX), user interface (UI), motion og grafisk design.
Mange av trendene som er framprovosert av nødvendigheten for smittevern, passer som hånd i hanske med beslutningen av å samlokalisere oss. I våre felles lokaler ønsker vi å skape et miljø og en arbeidsplass som blir aktivt oppsøkt av ansatte, samarbeidspartnere og kunder, fordi det er en inspirerende plass å være. Et sted hvor design, kommunikasjon, empati og etikk diskuteres.
Ny skybasert arbeidsflyt og pandemiens digitale voksenopplæring har gjort alle i stand til å jobbe fra hvor som helst. Da er det viktig at vi lager et miljø som ikke bare er komfortabelt, men uimotståelig. En sosial arena hvor nysgjerrighet og empati står i fokus.
Opp med hodet
Se på det positive. Den nye, litt grå hverdagen har faktisk krympet generasjonsgapet. Godt voksne medarbeidere er flytende i både Slack, Teams og Whereby. Kollegaer, kunder og leverandører blir genuint glade når vi kan møtes fysisk. Det er blitt mye enklere og mer akseptert å blande hjemmekontor og kontortid.
I tillegg går det jo tydeligvis framover her i Stavanger-regionen. Arbeidsledigheten er under 3 prosent for første gang siden før covid. Vi har hatt færre konkurser under pandemien enn før, samtidig som regionen setter rekorder i antall nyetableringer.
Rogaland er faktisk oppfinnerfylket. Vi er på topp når det gjelder antall patentsøknader. I 2020 sto Rogaland for 17 prosent av patentsøknadene til Patentstyret – det er neste det dobbelte av hva folketallet skulle tilsi!
Etter hvert blir det nok mindre hysteri rundt pandemien. Vi lærer oss å leve med sykdommen, håndsprit og munnbind. Kanskje en morgen våkner vi opp og innser at det finnes andre ting i verden enn Facebook, pendlerboliger og pandemi. Og for en dag det skal bli.
Skudd i blinde
I 2022 lader vi like godt begge fingerpistolene og sikter vi oss inn på nye spennende samarbeid, masse aktivitet og full produksjon. Akkurat slik vi gjorde i 2020.
Pow pow.
