Dette kan du kreve av informasjon fra virksomheter når åpenhetsloven trer i kraft
Advokat Vebjørn Søndersrød tror informasjonsplikten havner hos kommunikasjonsavdelingene.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
(LATTER, OSLO): Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmennheten tilgang til informasjon.
Loven trer i kraft 1. juli, og pålegger virksomhetene en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, og en informasjonsplikt knyttet til disse vurderingene.
– Per dags dato er det ingen forskrifter knyttet til loven, og vi har foreløpig ikke noe kjennskap per nå om at det er planer om dette, sier seksjonssjef i Forbrukertilsynet, Christoffer Bjørnum til KOM24, under ANFO Lov og rett torsdag.
Loven i praksis åpner opp for en plikt til å gi ut informasjon.
– Enhver – både forbrukere, interesseorganisasjoner, foreninger, myndigheter og andre næringsdrivende – kan kreve å få informasjon fra virksomheter om hvordan de håndterer negative konsekvenser knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold. Det vil bli et økt fokus for virksomheter og norsk næringsliv å fremme åpenhet om de valgene de tar, slik at forbrukerne skal kunne ta bedre valg med hensyn til produkt og leverandør.
Loven gjelder for større virksomheter
Advokat og partner Vebjørn Søndersrød i Advokatfirmaet Ræder AS, tror informasjonsplikten vil bli kommunikasjonsavdelingenes oppgave.
– Jeg tror dette vil havne hos kommunikasjonsavdelingene i bedriftene som får spørsmål om innsyn i forsvarlighetsvurderinger og åpenhetslov informasjon. Det er viktig at kommunikasjonsavdelingen i de litt større bedriftene er klar over at denne loven kommer, og at de vet hvilken informasjonsplikt de har.
Loven gjelder for større bedrifter i Norge, samt større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge.
– Men det er opp til bedriftene selv å vurdere, for det første er det viktig å huske at det er en grense for hvilke bedrifter som omfattes, og du skal ha en viss størrelse før reglene gjelder.
Bør forberede seg før loven trer i kraft
Han synes det blir spennende å følge med hvordan loven blir praktisert og forstått når den gjelder.
– Både med tanke på hva slags informasjon de har plikt til å levere ut, og hva slags informasjon de har lov til å la være å gi ut. Jeg tror ingen helt vet svaret på dette ennå.
Og det er viktig å presisere at bedriftene ikke har plikt til å gi ut konkurranse sensitiv informasjon, altså typisk informasjon som er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven.
– Forhold og konkurransemessig betydning har man ikke plikt til å levere ut, men man skal samtidig gjøre en vurdering å svare ut de spørsmålene man får med grunnlag i åpenhetsloven.
Søndersrød råder virksomheter til å forberede seg før loven trer i kraft.
– De burde begynne å lage dokumentasjon som svarer opp den type henvendelser de bør regne med å få. Slik at de har tenkt ut svarene på forhånd. Men det er helt umulig å si hvor mange spørsmål de kommer til å få.
– Kan nok virke utfordrende
Retten omfatter både generell informasjon om og håndtering av negative konsekvenser, samt spesifikk informasjon knyttet til varer og tjenester.
– Informasjonen fra virksomhetene skal gis skriftlig. Den må også formidles dekkende og forståelig.
Fra forespørselen er mottatt har virksomheten en frist på tre uker. Avslag på informasjon kan gis blant annet på grunnlag av personlige forhold eller forretningsforhold av konkurransemessig betydning.
– Får man avslag på kravet om informasjon skal det begrunnes.
– Loven ble vedtatt i fjor, tror du virksomheter er godt nok forberedt på et informasjonsplikten?
– Forståelig nok varierer nok dette, men vi vet at flere virksomheter har jobbet med dette siden det har vært et stadig økende fokus på samfunnsansvar og ansvarlig næringsliv. Men det kan nok virke utfordrende for mange virksomheter. Vi oppfordrer virksomhetene til å komme i gang med arbeidet, samtidig som Forbrukertilsynet fortløpende vil utvide sin veiledning.
Forbrukertilsynet anbefaler virksomheter å starte med fem punkter.
- Forankre ansvarlighet i styret
- Retningslinjer og bedriftskultur
- System for håndtering av informasjonsplikten
- Kartlegging
- Risikoanalyse
