Det er en kjent sak at de fleste byråer og bedrifter holder til i de store byene, samtidig som de mindre enkeltmannsforetakene holder til ved mindre steder slik som en liten kystby lengst nord i Trøndelag.

Da Agnes Beate Hamland var ferdigutdannet som grafisk designer ved University of Hertfordshire, i nærheten av London, var hun fullt bestemt på å flytte hjem til Nærøysund kommune. Der fikk hun jobb i et profileringsfirma. Etter tre år måtte de nedbemanne, og hun måtte gå.

Usendte søknader

Høsten 2019 fant Hamland fram flere år gamle forretningsplaner om et eget firma. Hun tørket støvet av logoen hun hadde lagd i den forbindelse, og startet opp sitt eget enkeltmannsforetak. I dag jobber hun i eget firma, Døkti Design, og jobber på oppdrag fra lokalt næringsliv og andre aktører.

– Jeg skrev mange søknader, men sendte ingen av dem. Fordi samtidig som jeg skrev søknader, begynte jeg å få forespørsler om oppdrag. Jeg hadde en del nettverk fra den gamle jobben, og mange kjente til at jeg var grafisk designer.

Videre forteller hun at det «ballet på seg» , en Facebookside ble opprettet og oppdragene ble bestilt. Etterhvert fikk hun tilbud om kontorplass og oppdrag om full redesign av Containerservice Ottersøy og NOPREC. Kontorplassen ligger hos familiebedriften, et søppelfirma faren hadde startet opp. En oppgave som ga henne troa på at hun kunne satse for fullt.

– Det er denne plassen pappa driftet sitt firma, som broren min drifter i dag. Jeg har delvis vokst opp på mottaket her, da jeg var liten gikk jeg rundt i kjelledress og lekte i papirhaugene. Det har skjedd store ting her på Matmortua siden da, nå huser det flere bedrifter som har behov for min kompetanse.

Plan A og B

Siden den høsten har Hamland aldri hatt dager der hun har ventet på oppdrag. Når folk spør henne om hun har nok å jobbe med, svarer hun at det er akkurat nok til at hun ikke har hundre prosent kontroll.

Det er slik hun vil ha det.

– Dagen jeg blir ajour, da blir jeg bekymret. En skal selvfølgelig gi rom til å utforske, men det er alltid en trygghet å ha noe og ta av.

Det som har vært utfordrende er å ha det fulle ansvaret selv. Det har vært noen kvelder hun har gått til sengs og tenkt på hvor lenge hun klare å holde bedriften gående.

– Jeg har en plan på det, og har startet egen nettbutikk hvor jeg selger eget merch. Da bruker jeg ord på dialekt som « døkti» og « Toillsjur» . Målet er og holde på dialekten vår, og kanskje gi en øyeåpner for den yngre generasjonen at disse ordene finnes og brukes i dialekten vår.

Gir tilbake

Forespørslene hun får er alt fra tegning av bildekor til full visuell profil. Det kan være folk som starter nytt firma, som ikke vet hvordan de skal få ut nyheten. Da møter Hamland kundene for å få innsikt i hvem de er og hva budsjettet ligger på.

– Når man kommer fra en liten bygd, så har ikke nyoppstartede firmaer så mye å ta av. Derfor har det blitt viktig for meg å tilpasse tilbudet etter deres budsjett.

Det mest spennende prosjektet hun jobber med til nå har vært å skape logo og profil for Oceanize, et innovativ firma som gir nytt liv til gamle plastressurser. Logoen skal fungere på alt fra et veldig lite plastprodukt, til en stor lastebilhenger hvor logoen er to-tre meter bred.

– For meg handlet det mest om å få være med på den nyskapningen som de jobber med.

Et av hennes pågående prosjekter har vært å skape og designe munnbind for russen i distriktet. Gjennom et innlegg på Facebook hadde russen skrevet om hvordan de skulle feire russetiden med alternative planer. Da Agnes leste det tenkte hun tilbake på egen russetid, og syns det var dumt at de skulle få en amputert russetid. Derfor ville hun gi munnbind til alle russen i gave.

– Jeg tok en råsjans og sendte mail til flesteparten på kundelista mi, og fortalte om ideen min og spurte om de ville bli med. Noe de fleste ville. Munnbindene ble bestilt samme dag som jeg sendte mailen.

Ønsker å skape arbeidsplasser

Hamland skryter av lokalbefolkningen som er flinke på å stille opp og sende forespørsler til hennes enkeltmannsforetak.

– Jeg har fått mye støtte fra de rundt meg, med tanke på at markedsføringsbransjen og yrket ikke er så kjent her ute. Det å rekruttere fagfolk er vanskeligere på mindre plasser. Jeg har et håp om å bidra med arbeidsplasser til de som reiser herfra for å utdanne seg, så de kommer hjem igjen og kan jobbe med kreative fag.

Selv opplevde hun at det var vanskelig å kunne dra hjem etter endt utdanning. Hun var en av veldig få som hadde planer om å dra hjem, alle skulle bli igjen i byene og søke jobber i store byråer. Men hun ønsket å skaffe seg kompetanse, dra hjem og bruke det selv om hun var usikker på om det var marked for det.

– Å få rekruttere fagfolk og få de til å komme hjem tror jeg blir en utfordring. Men jeg håper at det skal skje en utvikling, at det blir mer rom for det. Det som har overrasket meg mest er hvor mange lokale oppdrag jeg har fått, det har vært så dyktig på å bruke lokalt fagfolk.

Ferskt byrå får Inbound-gründer med på laget