Forskernes råd til dem som driver med forskningskommunikasjon: – Ikke bare kom på døra når vi har gjort noe dumt
– Man trenger gode tilbakemeldinger på den formidlingen man gjør.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
(LYSAKER):- Bank på døra når vi har gjort noe bra, og ikke bare når det er et problem og man må temme sosiale medier-udyret.
Det sier Julie Wilhelmsen, seniorforsker ved NUPI på scenen under årets Forskningskommunikasjonsdager.
Hun debatterte hvordan man kan jobbe strategisk under en krise.
– Trenger kjøreregler
Bakgrunnen var Ukraina-krigen og hvordan forskere har opptrådt etter det.
Med seg på scenen hadde hun Agnete Schjønsby, nylig avgått kommunikasjonssjef ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og Tormod Heier, oberstløytnant i Hæren og professor ved Forsvarets høgskole.
Wilhelmsen og Heier har begge opplevd sterk kritikk etter sine opptredener i mediene i vår.
– Man trenger gode tilbakemeldinger på den formidlingen man gjør. Framover blir det konflikttid og det gjør kunnskapsproduksjon mye vanskeligere, og holde på profesjonaliteten. Da er det en ting jeg kunne tenkt meg: Vi må ha regler i konflikttid og ha kjøreregler på dette. Det tror jeg er viktig, at man løfter opp den kodeksen, sier hun henvendt til en sal full av mennesker som jobber med forskningskommunikasjon.
Da Russland gikk til angrep på Ukraina var det et åpenbart militært sjokk og det var naturlig at det var de som sto først i køen hos mediene, peker Agnete Schjønsby, nylig avgått kommunikasjonssjef ved Institutt for fredsforskning (PRIO) på.
– Valgte en vei og guffet på
Hun sier at de satte seg ned for å tenke på hvordan de kunne bli mer synlige.
De innså fort at de ikke hadde egne eksperter på Ukraina og bare en ekspert på Russland.
– Men vi er eksperter på krig og fred. Vi valgte en vei og guffet på. Vi brukte bloggen vår som utkanal for det vi gjorde, sier Schjønsby.
Hun sier de prøvde å lokke folk ut av komfortsonene sine.
– Jeg har ikke truffet en eneste forsker som har vært nei-menneske. Alle sier ja. Oversetterne jobbet om natten, trykkeriet tok et ekstra skift. Det var en ufattelig innsatsvilje, krigen var kommet så nært, dette var annerledes, sier hun.
Heier, som fra i sommer av har blitt professor ved Forsvarets høgskole, sier at de fleste initiativ skjedde nedenfra hos dem da de skulle i mediene.
– Mange tenker på oss i Forsvaret som utrolig strukturerte og målrettede. Men tvert om, det var ingen form for strategi og innrette seg etter, det skjedde naturlig nedenfra, sier han.
Både Heier fra Forsvaret og Wilhelmsen fra NUPI sier at medietrykket var enormt.
– Det var til alle døgnets timer. Jeg har aldri opplevd så tunge stunder belastningsmessig som disse ukene. Jeg fikk ikke sove, det kvernet dag etter dag. Jeg ble gradvis slitt mer og mer ned. Da skal det mindre til at kritikk mot deg selv får uforholdsmessig stor plass hos deg, sier han.
Wilhelmsen sier at hun har valgt å ikke ha sosiale medier for å beskytte seg selv, men at hun var aktiv på Twitter fram til i sommer.
Hoppet av Twitter
– Men jeg hoppet av da kommunikasjonssjefen kom på døren og sa det var storm på Twitter og hvordan skulle vi dementere det, sier hun.
Wilhelmsen mener det er viktig å være på Twitter.
– Men da må man vite at da blir vår rolle å stå imellom å prøve å tilby et mer mangslungent perspektiv. Det blir ekstremt vanskelig om skal ha et så stort fokus på SoMe, mener hun.
Mens Heier heller ikke er på sosiale medier og foretrekker å holde foredrag har PRIO valgt mellomtingen, bloggformatet.
Normalt sett skriver de på engelsk, men etter Ukraina-krigen har de valgt å oversette en del tekster til både norsk og ukrainsk.
Da opplevde de noe helt nytt.
– Det gikk viralt i Ukraina, sier Schjønsby.
