Mener influensere må finne seg i mer kritikk
To kommentatorer går hardt ut mot influenserbransjen.
For halvannen uke siden ble VIXEN Awards arrangert på The Hub i Oslo. Rundt 700 influensere og deres management var samlet for å hylle seg selv og det var et massiv medieoppbud.
Ikke bare var det en rekke lokalaviser der, men også bransjemedia som KOM24, men og nasjonal media som VG, Dagbladet, Nettavisen, Se og Hør og TV 2 var til stede for å dekke vinnere, kjendiser og kjoler.
Til stede var og Natt & Dag, som med sin sedvanlige stil skulle anmelde influenserne.
Leah Isadora Behn var der og Natt & Dag skrev at hun var klassisk og streit og at det eneste de hadde gjort annerledes var å slippe et piano på henne, for å gjøre det mer interessant.
Om Anne Isabella Øvrehus skrev de at Puppene er så langt fra hverandre at de kun kommuniserer via Skype.
Dette fikk VIXEN-general Pia Tryland til å reagere og hun endte med å klage avisen inn til PFU.
PFU på sin side avviste saken, da Natt & Dag ikke er med i PFU-ordningen.
Men Tryland og de andre influensernes reaksjoner får flere i Presse-Norge til å reagere.
Politisk redaktør i Bergens Tidende, Eirin Eikefjord, skriver at en viktig lærdom her er at oppmerksomhet ikke alltid er positivt.
– Influensere er profesjonelle businesskvinner som kalkulert og bevisst selger klær, kropp og fjes på internett for likes. Men når kritikken mot salgsvaren kommer, blir de plutselig til skjøre og uangripelige små jenter. Sånn sett er dynamikken i denne saken veldig gjenkjennelig, skriver hun og mener at den som selv eksponerer seg offentlig må tåle litt mer enn andre.
Hun mener og at konteksten ikke etterlater noen tvil om at det er et forsøk på humor og satire.
Eikefjord mener og at tilbakemeldingene til Natt & Dag likevel er svært tydelige om at humoren til avisen bommer.
Heller ikke NRKs Inger Merete Hobbelstad er direkte imponert over klagingen til influenserne.
– Den som aktivt oppsøker oppmerksomhet, har ingen garanti for at all oppmerksomheten vil være positiv. Det kan norske influensere godt tenke litt mer over, skriver hun og viser til at internasjonalt er det en rekke internasjonale publikasjoner og moteblogger som plukker antrekkene fra hverandre, hyller og kritiserer når det er tid for rød løper.
Hun reagerer på at Tryland i VIXEN reagerer på at bildene fra den røde løperen ble brukt i en annen kontekst enn hva som var avklart med gjestene.
Hobbelstad peker på at når man er på rød løper må man finne seg i at ikke alle er like imponert over antrekket sitt, som den som har det på seg selv er.
Hun kritiserer også samrøret mellom det private og det kommersielle hos influensere, som hun mener gjør det vanskelig å kritisere ting som er tatt delvis av økonomiske, strategiske eller kommersielle grunner, for hun mener det skal så lite til før noe karakteriseres som mobbing.