Tre råd til deg som vil jobbe med bærekraftskommunikasjon
– Man vil ikke klare å tilfredsstille alle forventingene, sier Kruse Larsen-rådgiveren.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Torsdag kveld arrangerte Kommunikasjonsforeningens studentlag i Oslo et digital arrangement der de inviterte inn en rekke stemmer for å snakke om bærekraft.
Under arrangementet holdt Kruse Larsen-rådgiver, Anne Therese Gullberg, et innlegg om hva som vil kreves for å lykkes med bærekraftskommunikasjon fremover.
Masterplan
Kruse Larsen har blant annet spesialisert seg på bærekraft, og Gullberg forteller at de utarbeider mange bærekraftstrategier i løpet av et år. Hun omtaler det som en slags «masterplan» på hva som skal gjøres og hvordan det skal kommuniseres ut.
– Det vi alltid anbefaler kundene er at du må integrere bærekraftsstrategien i forretningsstrategien din. Bærekraft skal ikke være noe du gjør på siden eller noe du gjør i tillegg, men være en del av kjernen, uttalte hun i sitt innlegg.
En slik «masterplan» inneholder hvor selskapet skal, hvilken posisjon en skal ta, og hvilke konkrete tiltak som skal gjøres.
– I bunn for kommunikasjonen må det ligge en klar plan for hvordan selskapet skal jobbe med bærekraft og bli bedre på dette området.
En utfordring i dette arbeidet er at forventningene, enten det er fra unge eller internasjonale investorer, øker svært raskt.
– Det holder ikke at du mener at du selv er bærekraftig, man må hele tiden gjøre det bedre. Den erkjennelsen gjør at vi alltid alltid anbefaler å ha et blikk utenfra på det hele.
Sprikende forventninger
For å få dette blikket utenfra gjennomfører de en rekke interessentundersøkelser for å sjekke hva som er de ulike forventningene fra ulike grupper.
Da vil det være interessant å undersøke forventingene fra investorer, kunder, medarbeidere og lokalsamfunnet rundt.
- Vi ser ofte at det er ekstremt sprikende forventninger. Det er ofte en polarisert debatt, der ulike mennesker mener at ulike ting er bærekraftig, noe som gjør det krevende.
Hun kommer spesielt med en viktig anbefaling.
– Ta en klar og tydelig posisjon, basert på grundig innsikt i hva selskapet gjør som er bra og hva som gjøres som ikke er bra, bygget opp av god kunnskap om hva ulike interessenter forventer, sier hun og legger til:
– Man vil ikke klare å tilfredsstille alle forventingene fra de ulike gruppene. Men det å ta de valgene, og bestemme seg for hva man skal være på bærekraft og for hvem, er viktig.
Hun mener det er et viktig poeng i seg selv å snakke om det. Å få i gang en dialog og debatt.
– Vi har ikke alle løsningene ennå, og det betyr at vi må snakke sammen, fordi det vil i seg selv gjøre at vi kan klare å utvikle bedre løsninger.
Hum mener også at kravene til bærekraftskommunikasjon er høyere enn vanlig kommunikasjon.
– Man må være saklig og faktabasert. Man må være mer nøyaktig i dag enn det man kanskje var tidligere. Det å være klar på hva man snakker om, og på hvilken måte det er mer bærekraftig enn andre produkter det er naturlig å sammenligne seg med, er viktig.
Og selv etter strategien er lagt, må man hele tiden sørge for å sette seg nye mål.
– Det hender vi jobber med kunder hvor vi skriver en ting om sommeren, og når vi ser på det igjen til høsten må det revideres. Ting endrer seg i et raskt tempo, hele tiden.
Tre råd
I Kruse Larsen har Gullberg et særlig ansvar for å hjelpe byråets kunder med bærekraft, energi- og klimaomstilling. Hun har lang erfaring fra kommunikasjonsarbeid og politikk, og har tidligere jobbet som seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.
Men hvordan kan man vite hva som er grønn kommunikasjon og hva som er grønnvasking?
– Det svaret er ikke alltid enkelt, sier hun og henviser til EUs «taksonomi», en liste, som skal skille grønn fra grønnvasket og gjøre det enklere for investorer og selskaper å identifisere hvilke investeringer som er bærekraftige og ikke.
– Denne listen kommer til å bli viktig for hva som kan betraktes som grønt og ikke. Jeg er sikker på at mange kommer til å være uenig i det, og da må man forholde seg til at det er ulike syn på det.
Gullberg presenterte også tre råd til deg som vil jobbe med bærekraftskommunikasjon.
1. Bærekraftskommunikasjon bygger på tradisjonell kommunikasjon - sørg for at du behersker de grunnleggende verktøyene.
2. Hold deg oppdatert på bærekraft. Bærekraft er komplekst, og kravene til bærekraft blir raskt høyere.
3. Grønn eller grønnvasket? Svaret er ikke alltid enkelt. Lær deg å formidle dilemmaer.
– Å lære seg å formidle de dilemmaene er helt sentralt hvis man skal bli god til å jobbe med bærekraftskommunikasjon, avslutter hun.
