Kommunikasjonseksperter: – Haukeland bør velge åpenhet

Dette debattinlegget stod først på trykk i Bergens Tidende, og er gjengitt med artikkelforfatterenes tillatelse.

Selve «korona-avdelingen», altså infeksjonsavdelingen på Haukeland Universitetssjukehus, ble rammet av koronaen. 13 ansatte ved avdelingen ble smittet og måtte i isolasjon.

Var dette et tilfelle av «skjebnens ironi» som var så påfallende og viktig at helseforetaket selv burde tatt initiativet og informert? Eller var det «uten offentlighetens interesse»?

Vi tror proaktiv åpenhet er best – både til hverdags og under en pandemi. Da slipper en også å bruke tid på å svare på spørsmål som «legger dere lokk på saken?».

Da koronaen rammet infeksjonsavdelingen på Haukeland Universitetssjukehus ble det en sak i BT. Ikke bare at det skjedde, men det ble en like stor sak at Helse Bergen valgte ikke å ta noen aktive grep for selv å informere om dette, med begrunnelsen at det ikke har offentlighetens interesse. Bør ledelsen i en slik situasjon informere omverden eller ikke?

Det er argumenter for begge syn, også blant folk som jobber med kommunikasjon, men vår oppfatning er likevel at proaktiv åpenhet er best.

LES OGSÅ: BT: Haukeland universitetssykehus opplyste ikke om stort smitteutbrudd

Den første grunnen er nokså praktisk og pragmatisk. Koronasmitte på infeksjonsavdelingen er i seg selv såpass spesielt at det vil vekke medienes og journalistenes interesse. Det er medievirkeligheten alle aktører må forholde seg til.

Mange nok kjenner til utbruddet til at det er sannsynlig at saken blir kjent, uansett. Da kunne like gjerne Helse Bergen selv tatt initiativet og fortalt om hva som har skjedd. Da ville de i hvert fall sluppet å få en egen sak i media om at de prøver å holde ting hemmelig eller «legger lokk på saken».

I tillegg til å svare på spørsmål om sakens kjerne måtte Helse Bergen i dette tilfellet også bruke tid og krefter i en svært krevende periode på å besvare ytterligere spørsmål om sin kommunikasjonsstrategi. Med enkle grep, for eksempel et budskap i sosiale medier og på egne nettsider, kunne dette vært unngått.

I det litt større perspektivet er det også andre grunner til å velge åpenhet som prinsipp om både koronasmitte og andre vanskelige forhold. Velger du åpenhet i små og store kriser, bygger du tillit. Helse Bergen har ansvaret for livsviktige tjenester, for oss alle og på vegne av oss alle.

Vi trenger alle visshet om og tillit til at de utfører sitt viktige oppdrag på best mulige måte. Når «krisen» rammer, det vil si en hendelse de ansvarlige i utgangspunktet ikke har kontroll over, i dette tilfellet et smitteutbrudd, trenger befolkningen visshet om hva som har skjedd, hva som blir gjort og hvordan de ansvarlige igjen skal skaffe seg kontroll over situasjonen.

Det er den eneste måten du over tid kan bygge tillit.

LES OGSÅ: Vil lage nettverk for kommunikasjonsmedarbeidere som sitter alene på jobb