Skal kåre årets mest enestående bærekraftsprosjekt
– Det er ikke for sent for virksomheter å satse på bærekraft. De som ikke gjør det kan fort oppleve økonomiske tap fordi de mister markedstilgang.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Årlig rangerer Sustainable Brand Index ulike merkevarer etter hvem som blir oppfattet som mest bærekraftig. Merkevarene som rangeres holder til i Norden, Nederland og Baltikum.
I tillegg deles prisen «Årets bidrag» ut både her i Norge, i Sverige og i Nederland. I årets norske jury sitter TRY-rådgiver Kristian Skard.
Han tror det er prosjekter som er «spesielt kreative», «nyskapende» og «effektive» som vil komme seirende ut av konkurransen.
Sende inn forslag
– Det er morsomt å bli spurt og dette ville jeg gjerne. Jeg har jobbet en del med bærekraftproblematikk opp mot norske bedrifter og organisasjoner og jeg har interessert meg mye for Sustainable Brand Index-rankingen, forklarer Skard til hvorfor han takket ja til å sitte i juryen.
I fjor var det Kiwi, IKEA og Tine som toppet SBI-rankingen. Gjennom kåringen «Årets Bidrag» kan også mindre kjente bedrifter og organisasjoner motta pris for sitt arbeid. I 2020 var det Bergans med «The Collection of Tomorrow» som vant Årets Bidrag her fra Norge.
– Til «Årets bidrag» kan man altså sende inn forslag på konkrete bærekraftsprosjekter, så skal juryen gjøre en vurdering av hva vi synes står frem som enestående. Dette er en konkurranse i tillegg til selve indeksen, forteller han.
Kriteriene det vurderes etter i år er innovasjon, engasjement, påvirkning og kreativitet.
Troverdig formidling
– Hva skal til for å dra seieren i havn?
– Det er første gang jeg er med i juryen, så jeg skal være forsiktig med å gi en oppskrift. Men jeg tror at noe av utfordringen når man jobber med bærekraft er at alle snakker om det samme og på den samme måten. Da er det jo vanskelig å bli lagt merke til, sier TRY-rådgiveren og utdyper:
– Jeg tror det som er avgjørende er at prosjekter som skiller seg klart ut, gjerne vekker oppsikt og blir annerledes enn det som «alle driver» med.
– Jeg ser for meg at prosjekter som er spesielt kreative, nyskapende og effektive er de som vil gjøre det godt.
Han legger også til at det er én ting hva bedriften eller organisasjonen gjør opp mot FNs bærekraftsmål, men det handler også om hvordan du klarer å fortelle denne historien på en troverdig måtte.
– De siste årene har «den grønne bølgen» stormet frem, men hvorfor er det egentlig så viktig at bedrifter og merkevarer viser at de bryr seg om bærekraft?
– Jeg tror det blir stadig viktigere, særlig fordi at det nå ikke lenger bare handler om at du skal bli kjent for å ha gode sosiale prosjekter eller klimamessige prosjekter, eller være på «rett side av historien». Nå handler det også i stor grad om økonomi.
– Vi ser at investeringer i Norge og internasjonalt i stadig større grad går i retning av bærekraftige bedrifter og bærekraftige porteføljer. Hvis du har som mål at noen skal satse på deg som bedrift, er ditt bærekraftsarbeid og at du klarer å formidle det, svært viktig.
– Mister markedstilgang
Han peker også på at det stadig kommer sterkere regulatoriske krav knyttet både til bedrifters virksomhet og direkte til produktene.
– Det er krav fra norske myndigheter, men kanskje særlig krav fra EU. I EU har du det du kaller for «green deal», som vil sette helt nye krav og målsetninger til virksomheter som man er nødt til å oppfylle. I tillegg har forbrukerne større krav til både bedriftene og produktene.
Han tror dette bare er begynnelsen.
– Det er ikke for sent for virksomheter å satse på bærekraft. De som ikke gjør det kan fort oppleve økonomiske tap fordi de mister markedstilgang.
– Hva er konsekvensene for en merkevare, dersom de ikke bryr seg om bærekraft?
– Konsekvensene er at du kan ende opp med å bli uviktig for kunde og forbruker, og du kan risikere å få problemer med å selge produktene dine. En ting er hva sluttkunden og krever av produktene de kjøper og hvilke krave myndigheter legger på, men vi også bedrifter stiller stadig høyere krav til når de handler med hverandre og inngår kontrakter. Stadig oftere blir bedrifter utfordret på økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft i sin virksomheten, avslutter han.
Sammen med Skard, i den norske juryen, sitter også Brita Staal Climate som jobber i SALT, klimapsykolog Ragnhild Nilsen, Vilde Saether Haagenrud i Isobar og Kia Luise Brodersen Klavenes i KPMG.
Fristen for å nominere inn prosjekter går ut 1.februar, og selve kåringen foregår 18. mars.
