Celine(23) og Kristofer(29) har få år med erfaring. I høst skal de jobbe for Finansdepartementet
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
I august starter Celine Lyse Augdal og Kristofer Olai Ravn Stavseng sitt ett-årige engasjement som rådgivere i kommunikasjonsavdelingen hos finansdepartementet. En mulighet de ikke trodde ville komme før etter flere år med erfaring.
– Før jeg fikk denne stillingen hadde jeg sett for meg at en kommunikasjonsstilling i Finansdepartementet var et mål på lang sikt. Derfor er det utrolig stats å få denne muligheten på dette tidspunktet, forteller Augdal til KOM24.
Kommunikasjonssjef i Finansdepartementet, Therese Riiser Wålen mener det er ganske uvanlig at så unge og «ferske» kommunikasjonsmedarbeidere blir ansatt i departementene, derfor var det et bevisst strategisk valg fra hennes side.
– Jeg mener at det er en vinn-vinn-situasjon å ta inn unge medarbeidere, som kan utfordre det etablerte og utfylle teamet. Vi har få ressurser og mange oppgaver, og det krever derfor bevisste prioriteringer for å klare å videreutvikle og forbedre arbeidet vårt, forteller Wålen til KOM24.
Nye perspektiver
En av arbeidsoppgavene som de to nye vil bli målt på, er deres evne og vilje til å utfordre det etablerte departementet.
– Det er selvfølgelig større risiko å ansette noen med lite erfaring enn å velge noen som har vært i gamet en stund. Men oppsiden kan også være større. Og for å prestere best mulig over tid, må vi tørre å sette sammen et team som består av ulike profiler, forteller Wålen.
Hun mener at alle som jobber i departementene har et ansvar for å legge til rette for at unge mennesker lykkes selv i svært krevende stillinger hos oss.
Stavseng kan fortelle at han har hørt mye positivt om arbeidsmiljøet han nå skal tre inn i.
– Det å jobbe i det statlige embetsverket betyr jo at man er delaktig i styringen av landet. Det er noe jeg har stor respekt for. Departementet viser tillit til unge arbeidstakere, mange unge har jobb der. Det er noe man man bør berømme.
– Det er veldig kult at de tar sjansen på å ansette så ungt i en rådgiverstilling. Jeg føler meg veldig klar for jobben, men vet at jeg ikke har den samme tyngden på CV’en som andre gode kandidater. Jeg tror det er mange fordeler ved å få inn yngre krefter, både faglig og sosialt. Fordelen med å være uerfaren er at jeg kanskje har nye perspektiver på etablerte arbeidsoppgaver, legger Augdal til.
Folkevalgt politikk i praksis
Augdal har en bachelorgrad i Statsvitenskap og en årsenhet i Medievitenskap fra Universitetet i Oslo. Planen hennes for det neste året var egentlig å begynne på en mastergrad i politisk kommunikasjon, men når denne muligheten bød seg ble masterplanene raskt forskjøvet.
– Finansdepartementet er en prestisjetung institusjon som jeg tror alle statsvitere kunne tenkt seg å jobbe i. Jeg har en fordypning i samfunnsøkonomi og en stor interesse for politisk kommunikasjon. Derfor tror jeg denne stillingen er midt i blinken for mine faglige interesser.
– Stillingen som kommunikasjonsrådgiver vil være en stor døråpner for min videre karriere. Målet mitt det neste året er å ta til meg så mye kunnskap og erfaring som mulig fra dyktige kollegaer i departementet. Kanskje jeg også blir inspirert i forhold til hvilken vei jeg ønsker å gå videre med utdanningen min.
For Stavseng handler mye om å jobbe med godt språk, noe han brenner for. Nylig leverte han en masteroppgave om taleskriving i departementene under koronakrisen. Statens språklige arbeid er noe han ser på som et viktig samfunnsoppdrag.
– Jeg tror jeg blir tiltrukket av det ikke-kommersielle. Departementet er til for å sette den folkevalgte politikken ut i livet, og det er jo noe av det mest spennende jeg kan tenke meg. Jeg søkte også fordi jeg ønsker å utfordre meg selv, både med tanke på kommunikasjonsoppgavene, men også med tanke på byråkrat-rollen.
Et byråkratisk sinnelag
– Hva tenker du om denne muligheten?
– Det er uten en tvil en fantastisk mulighet. Det finnes vel knapt mer spennende og betydningsfulle arbeidsgivere enn departementene. Jeg er både spent og gleder meg enormt mye.
Han tror den største utfordringen vil være ansvaret som ligger i å gi de beste mulige rådene i enhver gitt situasjon. Retoriske situasjoner kan ligne på hverandre, men er først og fremst unike. Derfor må språket være tilpasset avsender, innhold og publikum i den konkrete situasjonen.
– Videre tenker jeg mye på byråkratrollen. Det er jo noe jeg har utforsket i masteroppgaven. En av informantene la stor vekt på det å ha «et byråkratisk sinnelag». Det har jeg tenkt mye over. Jeg har for det meste erfaring fra interesseorganisasjoner, så det blir å utforske en ny måte å jobbe på. Men det er jo også en av årsakene til at jeg søkte på jobben, og er en utfordring jeg ønsker meg. Det er en del av utviklingen i å bli den beste kommunikasjonsarbeideren jeg kan bli.
Utfordringen Augdal tror hun vil oppleve er å stole på egne ferdigheter i møte med erfarne kollegaer.
– Heldigvis tåler jeg en trøkk, og er forberedt på at læringskurven vil bli bratt.
