Slik bruker NTNU big data for å ta sin posisjon innen bærekraft
Henter ut informasjon fra 40 millioner norske websider daglig.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Et av de nye moteordene innen teknologi er det engelske ordet big data, eller på norsk stordata.
Wikipedia definerer det som datasett som er så store eller komplekse at de er vanskelige å analysere med vanlige dataprosesseringsverktøy.
– Det overrasket oss
Norske mediehus har vært datadrevne i flere år allerede, men kommunikasjonsbransjen har hengt litt etter. Men nå har blant andre Zynk tatt det mer og mer i bruk.
På Kommunikasjonsforeningens arrangement Høstseminaret var Henrik Schwabe og Claus Sonberg til stede for å fortelle om hvordan de bruker stordata.
De viste til et eksempel fra 2018, da de oppdaget at ordet biomangfold dukket opp stadig oftere som en underliggende trend.
– Det overrasket oss. Det dukket ikke opp i medieovervåkingen eller noe. Men i dag ser vi alle at biomangfold er en integrert del av klimautfordringene. Snakker du med ledelsen i de store offentlige virksomhetene, er biomangfold et stadig økende tema, sier Sonberg.
Han mener man kan bruke stordata til å fange opp tidlige signaler, trender og kulturelle skift og se må man se på hvordan man kan bruke det i posisjonering av virksomheter.
– Tok ikke innholdet innover oss
Zynk har selv fått utviklet en database og to ganger hver dag skraper de alle norske nettsider for informasjon, inkludert den du leser nå.
Deretter så har de to programmer de kan bruke. Det ene programmet både teller ord, men skjønner og sammenhenger og kontekst. Det andre programmet omgjør ord til vektorer.
Problemet med å gjøre slike stordatainnsamlinger er når man ikke helt vet hva man skal gjøre med disse dataene.
Sonberg forteller selv om en jobb de gjorde for KS i 2018, der de skulle se på hvilke samfunnstrender som kom til å prege samfunnet de neste årene.
De lastet ned 27 norske og internasjonale trendrapporter og fant fire trender; Polarisering og eliteskepsis, aktivisme, trygghet og nærhet samt klima, bekymring og biomangfold.
– Vi så altså at politisk engasjement og aktivisme øker, men at institusjonene er i trøbbel. Det gir utslag i økt aktivisme. Vi så de underliggende signalene og vi tok ikke inn over oss hva det betød, sier han.
For hva har skjedd siden 2018? I Norge har vi opplevd både bompengeopprøret og vindkraftmotstanden.
– Vi er blitt flinkere til å tolke dataene etter hvert, mener han.
Zynk fikk og i oppdrag fra NTNU å finne ut hvordan universitetet kunne posisjonere seg inn mot bærekraft.
Vanskelig å skille seg ut
Tematikken står på agendaen til stort sett alle, men det er vanskelig å skille seg ut.
Zynk startet da med å finne ut hva er det som ligger i bærekraft, som de kom fram til at er verdiskaping, sirkulærøkonomi og grønn omstilling. Deretter så de nærmere på NTNU og fant ut at de er mer tilknyttet innovasjon og entreprenørskap enn bærekraft.
Dermed landet man på at miljø og sirkulærøkonomi, energitilknytning, invasjon og teknologi var fremtidige byggesteiner for NTNU.
– Å snakke bærekraft generelt er umulig å posisjonere seg på. Det NTNU er tydelig posisjonert på i dag som kan bygges videre på er disse tingene, da kan man differensiere seg fra omverdenen, sier Henrik Schwabe.
