Retoriker mener Zelenskyj gjør det motsatte av demonisering – kan bidra til å skape en splittelse
– I stedet for å demonisere, henvender han seg til russerne der han søker forståelse og forklarer at det ikke er rett å angripe ukrainere.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Retorikk handler ikke bare om ord, slår Jens Elmelund Kjeldsen fast, til KOM24.
Han er professor ved Institutt for informasjons- og vitenskap ved Universitetet i Bergen, og mener de tidligere talene til den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj ikke bare har vært viktig grunnet ordene han har brukt.
– Det viktigste med retorikken er ikke nødvendigvis ord, men i dette tilfellet ser vi hvor viktig bilder og handlinger spiller inn. Selv om Zelenskyj har blitt tilbudt evakuering, eller det går rykter om at han skal ha forlatt Ukraina, viser han seg i gatene i Ukraina, noe som gir håp og kampvilje til ukrainske tropper.
Noe av det viktigste han gjør
Kjeldsen mener den ukrainske presidenten er en god kommunikatør blant annet fordi han gir klare meldinger, som er helt vesentlig, og at han er en leder som er til stede.
– Det gjør det enkelt å forholde seg til han med en så tydelig tilstedeværelse. Han har vært dyktig til å utnytte mediene til å vise at bildene samsvarer med handlingene hans.
Det er også et annet tydelig grep han hyller Zelenskyj for.
– Historisk er det vanlig at en krigsleder ofte viser seg i militær uniform eller noe militærutstyr. Det har han gjort i noen videoer, men ikke i talen til det russiske folket. Her sier han i stedet ikke snakker som en statsleder, men at han snakker som en borger i Ukraina. Dette er noe av det viktigste han gjør.
Kjeldsen mener han på denne måten konstruerer en henvendelse av seg selv der han stiller som en av folket, og ikke som en statsleder.
– Vi må huske at noe av det som tradisjonelt utspiller seg i krig er demonisering. Det vet vi fra alle kriger, helt tilbake til antikken, og dette inngår i et «fast» mønster. Demonisering er viktig hvis du skal ha tropper til å kjempe og drepe for deg, og er en avgjørende årsake til at man tar i bruk dette faste retoriske virkemiddelet.
Identifiserer seg som en av dem
Demonisering eller personangrep brukes for å stemple meningsmotstandere for å sverte motstanderen. Kjeldsen peker på at Zelenskyj i talen til det russiske folket har gjort det motsatte av demonisering.
– Han snakker om seg selv som en vanlig borger, som en av dem. Han gir mange konkrete eksempler der han omtaler og identifiserer seg som en av dem. Og så holder han talen på russisk, hvilket han jo også selv gjør lytterne oppmerksomme på.
Denne identifiseringen mener han kan være avgjørende for at russerne ikke lykkes med demonisering av den legetime krigen.
– Den identifiseringen kan bidra til å skape en splittelse mellom ledelsen i Russland og det russiske folket. I stedet for å demonisere, henvender han seg til russerne der han søker forståelse og forklarer at det ikke er rett å angripe ukrainere.
Samme kraft som Martin Luther King
Et annet viktig retorisk grep han mener Zelenskyj har gjort klokt, er å ikke tvinge eller fortelle russerne hva de skal gjøre.
– Ingen liker å føle at man blir tvunget til noe. Ofte i retorisk sammenheng er det smart å formulere seg slik at den andre parten føler at man gir dem valget. Når han sier «Jeg kan ikke fortelle dere hva dere skal gjøre», gir han russerne handlekraften. Retorisk overfører han makten til dem.
Gjentakelse er også et viktig virkemiddel.
– Det at han gjentakende sier «Dere blir fortalt», har samme retoriske kraft som Martin Luther Kings gjentakelse av ordene «I have a dream». Det blir en rytme som går igjen, og jo oftere tilhørerne hører dette, jo mer inviterer det til at vanlige russere tenker at det de blir fortalt av Putin virker mistenkelig.
Kjeldsen synes Zelenskyj er flink til å bruke korte setninger, og at han fremstår som en vanlig person og ikke som en leder eller diktator.
– Det visuelle sammen med hans handlinger, ord og innhold smelter sammen. Og retorisk blir det sterkt når alt peker i samme retning.
