– Det er krevende å stå i spagaten mellom gammelt og nytt

Med spalten #MinJobb ønsker KOM24 å få kommunikasjonsfolk til å snakke om jobben sin, hva som inspirerer dem i arbeidet, hvilke utfordringer som finnes i bransjen - og hva som er god kommunikasjon.

Denne gang er det Eirik Andersen i Ruter som svarer i spalten.

– Hva er tittelen din - og hva går jobben din ut på?

– Tittelen min er leder for kommunikasjon i Ruter. Jobben min går ut på å lede et team med erfarne kommunikasjonsfolk i en avdeling som har ansvar for interkommunikasjon, pressekontakt og krisekommunikasjon, selskapskommunikasjon, myndighet- og samfunnskontakt. Tilgjengelighet, hurtighet og samarbeid intern og eksternt er nøkkelen for å lykkes.

– Vi jobber tverrfaglig og strategisk med ledelsen i Ruter, strategi og bærekraft, nye kundetjenester, markedskommunikasjon, kundeservice og helt ut i operasjonen for å kunne håndtere alt det som journalister og andre interessenter er opptatt av.

– Hva liker du best med jobben din?

– Å jobbe med dyktige, engasjerte folk som hver dag står på for at kollektivtransport, sykkel, gange og andre mobiltetsløsninger skal oppleves som godt, stabilt og trygt, det gir meg energi. Samarbeid har jeg allerede nevnt – jeg liker å diskutere, sparre, finne løsninger, gjøre andre gode, gi råd og få til ting sammen med andre.

– Hvilke arbeidsoppgaver liker du minst?

– For de som kjenner meg godt – excel, 100 % nøyaktighet og tall er ikke mine venner. Jeg er helt ok med rapportering og forholder meg greit til budsjetter og regnskap. Men, å lage detaljerte ting, med behov for detaljert kunnskap om funksjonalitet i excel, da detter jeg av. Heldigvis er det mange rundt meg som er mye bedre enn meg til dette, og så har jeg andre styrker.

–Hvorfor ville du jobbe med kommunikasjon?

– Svaret går nok helt tilbake til Universitet i Bergen og mellomfag administrasjon og organisasjon (adm.org) i 1993. Jeg skrev en oppgave om risiko, usikkerhet i omgivelsene og ulike organisasjonsmodeller. Da valget sto mellom hovedfag medievitenskap eller adm.org, ble det medievitenskap.

– Jeg ville ha mer kunnskap og forståelse for hvordan kommunikasjon påvirket samfunnet, organisasjoner og mennesker. Hovedfagsoppgaven min, «Profesjonelle kilders makt», handlet om Statoil og Hydro sine kommunikasjonsavdelinger og hvordan de brukte kommunikasjon strategisk i relasjon til journalister og andre interessenter. Makt, relasjonsbygging, påvirkning og sparring var nøkkelord.

– De siste 20 årene av min karriere har jeg jobbet hver dag med problemstillinger i kapittel 5 og 6 i den oppgaven. Med store doser erfaring fra ledelse, krise, byråkrati, politikk og media, er jeg nok godt innenfor det som kan betegnes som kommunikasjonsnerd.

– Hvem inspirerer deg i kommunikasjonssektoren?

– Nå for tiden, Helsedirektoratet og FHI sitt arbeid med pandemien. Å stå så lenge i usikkerhet, å håndtere saker, både strategisk og operativ, hver eneste dag, er krevende. Jeg sitter selv tett på beredskapsledelsen i Ruter, og medieklippene viser at vi har «all time high» målt i antall omtale det siste halvåret. Men det største trykket for oss kommunikasjonsfolk – min påstand – er å håndtere alle personene som blir involvert i en krisesituasjon og tilhørende situasjoner, det være seg internt og eksternt. Håndtere personene i forstand jobbe og samarbeide profesjonelt med ledere og fagpersoner på ulike nivåer og med hver sine oppgaver og ansvar dag og natt.

– Å opptre profesjonelt i samarbeid med andre mener jeg er avgjørende for håndtering og etterlatt inntrykk internt og eksternt.

– Hva gjorde deg sist imponert i kommunikasjonsfaget?

– Jeg blir alltid imponert over «caser» som klarer å forklare komplekse ting enkelt, gjerne ved bruk av infografikk eller film. Slike enkle ting imponerer meg, fordi jeg vet hvor mye tid, penger og kompetanse som ligger bak å gjøre ting profesjonelt. Her et eksempel som handler om framtidens mobilitetsløsninger og ansvarlig bruk av data:

– Enkle, geniale ting trenger ikke være påkostet og store produksjoner, poenget mitt er at enkel historiefortelling som treffer godt på målgruppen er ikke fort gjort. Det ligger som regel mye klokt kommunikasjonsarbeid bak.

– Hva er god kommunikasjon?

– Kommunikasjon som bidrar til måloppnåelse. Det kan være store, håret mål om å nå visjoner og fjelltopper som skal bestiges. Eller det kan være å få tenåringen til å selv forstå at det kan være lurt å rydde rommet, og ikke minst faktisk gjøre det. Begge eksemplene krever god kommunikasjon.

– Hva mener du er den største utfordringen for din bransje fremover?

– Endringstakten er utfordrende, nok en gang går utviklingen fort i omgivelsene. Det betyr at «gamle ting» fortsatt skal leveres, for eksempel lager fortsatt mange årsrapporter på papir (ofte nå kombinert med digitale versjoner). «Nye ting», som for eksempel digitale arrangementer har samme forventing til opplevelse hos målgruppen som tradisjonelle arrangementer levert fra scenen i Operaen. Mens sistnevnte type har brukt mange år på å bygge kunnskap og kompetanse, skjer overgangen til at alle skal levere proffe, digitale arrangementer veldig raskt, med de utfordringene som hører med.

– Nye, smidige måter å jobbe på er for oss kommunikasjonsnerder spennende og byr på muligheter. Men det er også krevende å stå i spagaten mellom gammelt og nytt. Det er ingen nyhet, men likevel derfor jeg mener kommunikasjon fortsatt er verdens mest spennende fag.