Fim: Waatland må basere seg på riktig grunnlag
Fim korrigerer KOM24.
Denne artikkelen er over to år gammel.
Ansvarlig redaktør i KOM24, Erik Waatland har et svært kritisk blikk på Fagutvalget for influencermarkedsføring i sin artikkel 12.4. Fim synes det er viktig med kritiske synspunkter, men det må basere seg på riktig grunnlag. Fim arbeider for å hindre at det skapes kropps og utseendepress mot barn og unge voksne ved rollemodellers markedsføring av kosmetiske inngrep og kosttilskudd.
Det er ingen som «felles på et generelt grunnlag» slik Waatland skriver.
Det er definert en rekke kriterier som skal ligge til grunn for vurderingen, se Fims retningslinjenes pkt a-g. Det betyr at antall følgere i unge målgrupper, hvilket produkt eller tjeneste det dreier seg om, profilens alder, bildebruk og språkbruk i kampanjen, kontekst og hvorledes den aktuelle profilen fremstår i aktuelle sosiale medier, ligger til grunn for det enkelte vedtak. Fim baserer seg på helhetsvurderinger begrunnet i disse kriteriene. Og kriteriene er angitt i alle vedtak.
Det er i dag stor grad av transparens i hvorledes Utvalget arbeider. Det er et bredt sammensatt utvalg som fatter vedtak. Det er organisert med representanter fra nettverk som organiserer influencere, industrien, allmennheten og influencere, i tillegg til at det ledes av en uavhengig dommer. Alle vedtak er fullt ut åpne og tilgjengelige med klage, tilsvar og vedtak basert på vurderingskriteriene. De ligger på nettstedet til www.fim.as.
Waatlands poeng om forbedret transparens tar vi til oss. ANFO og MBL som er ansvarlige for Fims virksomhet, vil vurdere om det skal legges til rette for åpne utvalgsmøter for ytterligere å øke transparensen.
I den aktuelle saken (sak 1 2021 Karlstad - protein.no) gjaldt det et kosttilskudd som er omfattet av Fims retningslinjer. Fim har bedt Karlstad/protein.no om tilsvar med informasjon om antall følgere uten å få det. Fim baserer seg på tall fra Woomio som gir tall for følgere som viser at Karlstad har et stort antall og en høy andel følgere i de unge aldersgruppene som skal beskyttes. I tillegg er Karlstads profil som jo er det mediet som bærer budskapet, preget av stor grad av fokus på kropp og utseende. Etter en helhetsvurdering ble klagen tatt til følge.
Waatland mener at det er problematisk at Fims retningslinjer er vage og som gjør det vanskelig å vite hva som er greit å gjøre eller ei. Det har Fim en løsning for. Er det vanskelig for aktørene å vurdere, finnes det en mulighet for å spørre på forhånd i Fim, såkalte forhåndsvurderinger. Da kan influencer/annonsør komme med sine planer og få en vurdering av Fim på forhånd. Så slipper en ubehagelig presseomtale. Det er en funksjon som mange aktører har benyttet seg av.
Noen selvjustisordninger som f.eks Pressens Faglig Utvalg fungerer jo slik at klager og innklagede har et aktivt forhold til sakene som behandles. Vedtak som journalister og redaktører leser nøye for å finne læring i. PFU finansieres også i sin helhet av medlemmene. For Fim er saken annerledes. Fim er etablert for å begrense rollemodeller i å skape kroppspress overfor yngre gjennom sine samarbeidsavtaler med annonsører. Noen rollemodeller og noen annonsører synes Fim er en svært dårlig idé og ønsker ikke å innrette seg. Det ligger i sakens natur at det vil avstedkomme mange uvillige og kritiske røster, slik vedtak i Fim også får.
Fim er etablert for å arbeide for ansvarlig influencermarkedsføring. Det betyr at influencere, nettverk som organiserer dem og annonsører har et felles sett med spilleregler. Myndighetene vurderte å sette opp ordninger eller lovgivning knyttet til dette i 2018.
Initiativet ble plukket opp av ANFO og MBL og etablert som en selvjustisordning. At Fim har hatt dialog underveis med Medietilsynet, Forbrukertilsynet og Barne og Familiedepartementet om utforming og gjennomføring kan vel ikke sees på som problematisk, slik Waatland argumenterer for. Slik ANFO og MBL ser det, ble grunnlaget for Fim mer solid med en slik forankring. Fim har også fått noe bidrag over Statsbudsjettet til sin virksomhet. I Fim tar vi i veldig stor grad «en for laget». Det er i svært liten grad ANFOs medlemmer og/ eller MBLs medlemmer som er involvert i fellende saker. Det betyr jo ikke at problemstillingene som reises er mindre viktige. Det er viktig å rydde opp i denne delen av markedet.
Vi i Fim skal gjøre vårt for å utvikle våre prosedyrer. Selvsagt skal vi det.
Men det må da være et langt større problem at deler av dette markedet bruker mer energi på å snakke ned Fim enn å korrigere egne uttrykk i en retning de aller fleste vanlige forbrukere mener vil være fornuftig.
