– Vi har en tendens til å peke fingeren på visse mennesker, enten det er Trump eller store sosiale medieplattformer
Jim Macnamara om kommunikatørens rolle når det gjelder etikk og desinformasjon.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Vi er alle medskyldige i bevegelsen frem mot sannhetssamfunnet. Politikere, journalister og også fagpersoner innen PR og bedriftskommunikasjon, reklameledere, markedsførere og godtroende borgere som mangler mediekompetanse og akademikere.
Det sier Jim Macnamara under dag to av kommunikasjonsdagene. Han sitter live fra Sydney i Australia og forteller om sin nyeste forskning. Nylig har han gitt ut boken «Beyond Post-Communication - Challenging Disinformation, Deception, and Manipulation».
- Vi har en tendens til å peke fingeren på visse mennesker for problemet, enten det er Donald Trump eller store sosiale medieplattformer, sier Macnamara.
Han mener det ikke bare er Donald Trump, trollfabrikker, hackere og falske kontoer på sosiale medier som bidrar til desinformasjon, manipulasjon og påvirkning - også kommunikatører spiller en vesentlig rolle i dette.
Han beskriver begrepet «post-communication» som en «kollaps av kommunikasjon fra dens normative funksjon av å skape delt mening, forståelse og fellesskap til desinformasjon, bedrag og eksplosiv manipulasjon».
Bransjen har bidratt til å skjule informasjon
Når det gjelder hvem som er «gjerningsmennene» bak denne utviklingen, introduserer Macnamara publikum for læren om selektiv fordervelse, som handler om å gi skylden for ugjerninger til en bestemt klasse eller gruppe - ofte minoriteter.
– Resultatet er at vi andre kan si «Vi har det fint. Vi trenger ikke å gjøre noe».
I sitt arbeid med den nye boken har professoren, som blant annet jobber ved University of Technology Sydney, gjennomført 30 dybdeintervjuer med ledere innenfor journalistikk, reklame, PR, markedsføring og politisk kommunikasjon.
Han trekker frem et sitat uttalt av en tekstforfatter på «Advertising Benchmark Index» i 2019.
«Vi er i den delen av historien der alt kan forfalskes. Deepfakes gjør det mulig for alle å bytte ett ansikt mot et annet i et bilde eller en video ... for de fleste høres dette skummelt ut og er forbundet med noe negativt. Men i reklame kan det være ganske nyskapende og hjelpsomt».
– Det bekymret meg at PR og reklame ser ut til å glede seg over det faktum at vi kan skjule betalte meldinger og til og med lage falske nyheter som en del av en profesjonell praksis, sier Macnamara om utsagnet.
Han har også sett på over 100 caser, og under kommunikasjonsdagene viser kommunikasjonseksperten frem flere caser på at kommunikasjonsbransjen har bidratt til å skjule viktig informasjon. Macnamara trekker frem eksempler fra tobakkindustrien, salg av sukkerholdige varer, krig, betalte influensere og forbrukeranmeldelser.
– Det er mange tilfeller av store bedragier i vårt offentlige liv der folk som jobber med reklame, markedsføring og PR virkelig har en finger med i spillet.
Hva kan gjøres?
Så hvor ligger det sosiale ansvaret, og hvordan bruker vi teknologien til det gode istedenfor onde og manipulerende formål?
Macnamara presenterer flere punkter for å motarbeide utviklingen. Det innebærer blant annet tiltak hos politikerne og myndighetene, i mediene og blant journalistene og hos enkeltindividet selv.
I tillegg til hos kommunikatører. Han presenterer tre punkter han mener kommunikatører kan gjøre.
Det første punktet handler om kommunikatørers selvregulering, hva man gjør i praktis og etiske koder. Punkt nummer to går ut på hvilket samfunnsansvar organisasjoner har, og hvordan kommunikatører gir råd og punkt nummer tre handler om å vite hvordan man motvirker desinformasjon.
