Debattklimaet på Sørlandet får flere til å bla opp for kampanje mot netthat

– Kristiansand står i særstilling i forhold til dette temaet, med tanke på hva som skjedde ved forrige lokalvalg med Sørlandsnyhetene og Fædrelandsvennen som stengte kommentarfelt. I tillegg har Kristiansand kommune våren 2021 oppdatert sin strategi for å forebygge kriminalitet med eget kapittel om hatytringer og hatkriminalitet, sier Kirsti Mathiesen Hjemdahl, daglig leder i Cultiva – Kristiansand Kommunes Energiverksstiftelse.

– Et demokratisk problem

De er den største sponsoren bak en ny film som skal sette fokus på netthetsing og få norske tastatur-krigere til å skjerpe seg når de omtaler andre. De gikk inn med 350 000 av 439 000 kroner til filmen som og har fått støtte fra aktører som LO, NHO, Likestillings og diskrimineringsombudet, Medietilsynet og Landslaget for lokalaviser, for å nevne bare noen av aktørene.

Men hvorfor i all verden skal en energiverkstiftelse legge pengene sine en slik kampanje?

– Rett i forkant av at søknaden kom inn, var det en leder i Fædrelandsvennen der det stod at Kristiansand har et demokratisk problem, nivået på ordskiftet i bystyret er lavt, men også i sosiale medier. Det er baklandskapet til at vi gikk inn og medfinansierte det, sier Hjemdahl.

Hun peker på at Cultiva sitt formål er å sikre arbeidsplasser og gode levekår for innbyggerne i Kristiansand, og et offentlig ordskifte som flere ønsker og orker å delta i er et viktig element i et velfungerende samfunn

Filmen er preget av et svært krydret språk mellom handlende og ansatte på en butikk, i det som eller er en svært hverdagslig situasjon. Hjemdahl er selv enig i at språkbruken er tydelig.

– Det smeller jo litt, det gjør jo det, sier hun og kaller innholdet tankevekkende.

Sjokkeffekt

– Det har jo en sjokkeffekt. Jeg synes den har blitt sterk og håper den kan funke etter formålet, sier hun.

Også Kristiansand kommune har gått inn med en mindre pengesum og ellers moralsk støtte.

– Dette er et problem på mange områder, de kommentarene rammer mest er ofte minoriteter, religiøs, etnisk, kjønnsminoriteter og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er en talemåte som treffer ulike utsatte grupper, det er med på gjøre de mindre synlig og det kan føre til at de kan trekke seg fra den offentlige debatten, sier Johanne Marie Benitez Nilsen til KOM24.

Hun sier at kommunen, som har gått inn med 30 000 kroner til kampanjen,

– Vi har vedtatt en plan mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Vi er veldig opptatt av dette og denne kampanjen passer godt inn, sier hun.

Benitez Nilsen sier hun selv er preget av det harde debattklimaet som er.

Mener NRK kommuniserer at de aldri kan stå i debatten etter avpubliseringen av Ramm

– Jeg tenker meg om før jeg uttaler meg og jeg tror folk flest preges av den måten man blir snakket om og uttalt seg om i den offentlige debatten om det er i sosiale medier eller utenfor, sier hun.

Tilbakemeldingene på filmen har stort sett vært positive.

– Tilbakemeldingene er stort sett positive, men det er og mange som synes det er et kraftig språk og en unødvendig måte å få fram poenget på, sier hun.

Tror dette åpner øynene til folk

Likestillings og diskrimineringsombudet støtter også kampanjen. Om enn ikke med penger.

– Jeg har selv vært vitne til hvordan et kommentarfelt kan se ut og hvor frekke folk er og hvordan det går inn på folk. Faren er at yngre folk, spesielt kvinner, trekker seg fra debatt for de blir snakket om og til på en måte som er uakseptabel, sier kommunikasjonssjef Edin Babic.

Han kaller det et demokratisk problem.

Samtidig viser han til at lignende kampanjer har gjort det bra i flere europeiske land.

– Håpet er at dette kan bidra til at folk tenker litt om neste gang de setter seg bak et tastatur, sier han og tror at folk får opp øynene sine når de får kampanjer som dette servert rett i skjermen.

– Det er først når noen sier klart fra at man tenker over ting, peker han på.

Det er Stefan Strandberg som står bak filmen og har tatt initiativet til kampanjen.