Ida rydder opp i taler:
– Folk bruker for mange ord og snakker for fort

Mye av kommunikasjonsarbeidet handler om å overbevise andre mennesker, og det ofte gjennom en tale eller en presentasjon. Det å holde en tale kan de fleste klare, men det å holde en god tale er mer komplisert.

Ida Seljeseth er en av grunnleggerne bak Retorikkbyrået. Hennes oppgave er å veilede bedrifter med det de måtte trenge når det kommer til språk, tekst og formidling.

Hun forteller hva som imponerer henne, og hvilke tabber som går igjen når folk entrer talerstolen.

– Hjelpe forstå situasjonen

Seljeseth forteller at det er varierende hva slags henvendelser de får, men at det ofte bunner i noen som er i en «vanskelig situasjon».

– Ofte er utgangspunktet at noen er i en vanskelig situasjon. Det kan være alt fra en leder som skal føre bedriften gjennom en endring, en konflikt på arbeidsplassen eller at man skal forsøke å overbevise noen om noe, sier hun.

– Min rolle er å hjelpe disse menneskene med å forstå situasjonen, og prøve å finne frem til hva denne personer skal overbevise om, og hvordan hun kan få det til, enten det er i en tekst, et innlegg eller en presentasjon.

Hun er tydelig på hva som er det viktigste kriteriene for å oppnå suksess med en tale.

– Det viktigste er at man tilpasser til publikum og til den konkrete situasjonen, og at man holder seg til det som er relevant og gjennomførbart.

Seljeseth forteller at hun også pleier å kurse i presentasjonsteknikk, og da gjøres det øvelser som går på kroppsspråk, innlevelse og artikulasjon.

– En god tale treffer

En god tale er en tale som treffer publikum, mener Seljeseth.

– Det betyr at en tale som er god for noen, ikke nødvendigvis trenger å være en god tale for hele publikum, sier hun og trekker frem Siv Jensens «Morna Jens»-tale tilbake i 2013.

– Det var en tale som traff godt til publikummet i salen, men som kanskje traff dårligere til publikum som så det gjennom TV-skjermen. Det avhenger alltid av publikum, sier retorikeren.

Hun mener at jo større publikum du har, jo vanskeligere blir oppgaven.

– Det er mye enklere å skrive en tale til et lite, homogent publikum enn et større, variert publikum. I det øyeblikket man har et stort publikum, er det vanskeligere å treffe alle.

Hun trekker frem talen Helse- og omsorgsminister Bent Høie holdt til ungdommen i april, som en av de beste talene så langt dette året.

– Talen helseministeren holdt til ungdommen endret perspektivet til mange. Den var viktig, og storslagen.

Dette kan bedres

Seljeseth understreker at de talene mange kanskje ser på som «kjedelige» eller «ubetydelige» også er viktige.

– Det er taler man også må ha, selv om de ikke nødvendigvis endrer verden, sier hun og legger til:

– Så er det så klart at det er mange som kunne jobbet mer med kommunikasjon, og fått veldig mye igjen for det.

Generelt synes hun det finnes mange gode talere der ute. Likevel har hun noen forbedringspunkter å komme med.

– Jeg gir ofte kommentarer på strukturen i talen, at folk bruker for mange ord og snakker for fort, slik at det er vanskelig å følge dem.

– Et annet punkt er at taleren beveger seg for mye og diller med kroppen, slik at publikum blir forstyrret av kroppsspråket.

Til slutt trekker eksperten frem at det er én ting hun «alltid» blir imponert av.

– Mange holder taler hver dag, og det er ikke alltid man har god tid til å forberede seg, men når man taler uten manus, blir jeg alltid imponert, sier Seljeseth.