– Vi er nødt til å følge med på utviklingen som ligger i bruk av kunstig intelligens, stordata og tjenesteutsetting

Med spalten #MinJobb ønsker KOM24 å få kommunikasjonsfolk til å snakke om jobben sin, hva som inspirerer dem i arbeidet, hvilke utfordringer som finnes i bransjen - og hva som er god kommunikasjon.

I dag er det senior kommunikasjonsrådgiver Tor Aske Børresen i direktoratet for e-helse som svarer på spørsmålene i #MinJobb.

– Hva er tittelen din - og hva går jobben din ut på?

– Jeg er senior kommunikasjonsrådgiver og jobben min går i korte trekk ut på å bruke kommunikasjon til å styrke digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren. Vi må finne nye og mer effektive måter å jobbe på, til beste for pasienter og helsepersonell. Digitalisering handler egentlig ikke om teknologi, men om mennesker og hvordan de jobber.

– Dagens IKT-systemer støtter i for liten grad at helseopplysninger skal følge pasienten gjennom hele behandlingsforløpet. En av grunnene til dette er at helse- og omsorgssektoren består av mange selvstendige virksomheter som selv har ansvar for prioriteringer, anskaffelser og drift av egne systemer. Dette har ført til mange enkeltstående og ulike løsninger. Visjonen til direktoratet er å skape et enklere Helse-Norge.

Byrået legger bort reklame og historiefortelling - satser på teknologi

– Hva liker du best med jobben din?

– I tillegg til at direktoratet har et godt samfunnsoppdrag, har jeg utrolig dyktige, hyggelige og morsomme kollegaer. Jeg opplever det som svært meningsfullt å jobbe med e-helse. Det vi gjør kan rett og slett redde liv. Gode IKT-systemer i helse- og omsorgssektoren er ikke bare til nytte for alle innbyggere og helsearbeidere. De bidrar også til bedre styring, mer forutsigbar økonomi for virksomhetene og gir et bedre grunnlag for forskning.

– Hvilke arbeidsoppgaver liker du minst?

– Alt trenger ikke være like moro. Rutineoppgaver er ofte nødvendige og tette tidsfrister kan faktisk være til god hjelp. Det som gjør meg mest nervøs er å arrangere større nettseminarer eller digitale møter der vi kombinerer fysisk og digitalt oppmøte, gjerne kombinert med opptak. Verktøyene og systemene vi bruker er ikke helt modne og det er mye som kan gå galt. Nyttig for meg å erfare at halvgode digitale løsninger kan stå i veien for en effektiv arbeidsdag.

– Hvorfor ville du jobbe med kommunikasjon?

– Jeg begynte karrieren min som tekstforfatter i et reklamebyrå og fant ganske raskt ut at kommunikasjon både var gøy og meningsfullt. I løpet av karrieren har jeg jobbet mye med internkommunikasjon, virksomhetskommunikasjon og merkevarebygging. Siden jeg allerede hadde noe bakgrunn fra helse og IKT, fant jeg ut at jeg fikk brukt begge deler innen e-helse.

– Hvem inspirerer deg i kommunikasjonssektoren?

– Det er ofte de mest banale tingene som er de sanneste. Jeg følger Dalai Lama i sosiale medier og han benytter enkle ord til å uttrykke kjernen i hva det vil si å være menneske. Retorikk, retoriske virkemidler og store talere har alltid fascinert meg. Og det å benytte god retorikk for å sette følelsene i sving har fått et ufortjent dårlig rykte. Talene til Bent Høie (og taleskriverne hans) har stadig vekk inspirert meg. «Neste sommer finnes ikke når du er ung» definerte og oppsummerte koronatiden uten å benytte klisjeer. Her snakker vi ekte følelser!

– Hva gjorde deg sist imponert i kommunikasjonsfaget?

– Jeg blir stadig vekk imponert av kollegene mine i direktoratet. Det er stor og variert kompetanse i kommunikasjonsavdelingen der jeg jobber. Vi jobber nesten bare i team og er svært bevisste på å få fram det beste i hverandre og leveransene våre. Vi jobber også systematisk og langsiktig med klart språk og tydelig kommunikasjon.

Det siste året har Ingvill jobbet med å få kollegaene til å skrive klarere: Det har hun nå blitt hedret for

– Akkurat som med språkprofilen og arbeidet med klart språk, er heller ikke den nye kommunikasjonsstrategien vår noe skrivebordsdokument. Det har imponert meg hvordan vi har klart å gjøre kommunikasjonsstrategien relevant for alle ansatte og hvordan den blir tatt i bruk. Blant annet har vi gjennomført rebusløp for avdelingene og vi jobber målrettet med hvordan de ulike avdelingene kan ha praktisk nytte av den.

– Hva er god kommunikasjon?

– Kommunikasjon har sjelden verdi i seg selv, verdiskapingen ligger i at virksomheten eller prosjektet oppnår sine forretningsmessige mål. Utgangspunktet er alltid å spørre hvordan god kommunikasjon kan bidra til at vi når disse målene. Mye av arbeidet jeg gjør har utspring i IKT-prosjekter. Kommunikasjon er ikke bare et punkt i prosjektplanen som skal krysses av. Hva vil du at mottakerne skal føle, og hva vil du at de skal foreta seg? Jeg opplever at prosjektmiljøet er svært samarbeidsvillig.

– Og kommunikasjon kan være vanskelig. Hadde det vært lett, hadde oppdragsgiverne eller kundene klart det selv. Og vi hadde ikke trengt ekteskapsveiledere. Jeg tror at god kommunikasjon handler mest om å lytte. At du skaffer deg reell innsikt i brukeres behov og legger opp til innspill og dialog underveis. Meningsmålinger og undersøkelser kan ta deg et stykke på veien. Fokusgrupper og intervjuer enda litt videre. Skal du skape reell nytte, krever det at du både kjenner brukerne dine og bruker et språk de forstår.

– Hva mener du er den største utfordringen for din bransje fremover?

– Digitaliseringen er også i ferd med å innhente vår bransje. Vi er nødt til å følge med på utviklingen som ligger i bruk av kunstig intelligens, stordata og tjenesteutsetting. Vi som jobber i bransjen bør utnytte mulighetene som ligger i ny teknologi. Ellers kan vi risikere å bli erstattet av maskiner, hele gjengen.

Edina Wickholm går fra Arbeiderpartiet til gjødselgiganten Yara