Slik treffer Bymiljøetaten i Oslo målgruppen: – Viktig at vi har dette inhouse

Bymiljøetaten til Oslo Kommune har fått tusenvis til å se videoer om benkene i Nordmarka, kortreiste badeplasser i Østmarka og om hvordan etaten jobber med å kjøre bort snø.

Temaer som tilsynelatende ikke umiddelbart virker særlig underholdene, går som en kule på sosiale medier. Teamlederen bak trekker frem dialog med innbyggerne, det å tørre feile og ikke minst ha evnen til å produsere selv, som faktorer til suksess.

Aldri to streker under svaret

Teamleder for kommunikasjon og marked i Bymiljøetaten, Mia Kolbeinsen, forteller at de alltid har tre ting i pannebrasken når de jobber med kommunikasjon.

– Vi skal synliggjøre det vi gjør og verdiene vi skaper for byen. Vår kommunikasjon skal bidra til å bedre omdømmet til etaten - og vi ønsker skape stolthet for egen arbeidsplass.

Kolbeinsen forteller at en viktig forutsetning for deres kommunikasjon, er at etaten skal kommunisere på målgruppens premisser.

– Vi må hele tiden tenke på hva det er målgruppen vil oppfatte som interessant og som nyttig info å vite.

Når de skal kommunisere ut, forsøker de ikke bare å formidle hva menneskene i etaten gjør, men også hvorfor og hvordan de gjør det.

Målgruppen er befolkningen i Oslo og hovedsakelig bruker etaten Facebook. Men de er også til stede på Instagram, YouTube, LinkedIn, Snapchat, Flickr og Pintrest.

– Står i strategien at vi skal feile

Produksjonen av innholdet er den kommunikasjonsavdelingen selv som står for, og Kolbeinsen trekker frem fordelene med dette.

– Det er viktig for meg at vi har dette in-house. Som offentlig aktør skal du gjøre anskaffelser - noe som ville tatt like mye tid som å faktisk produsere tingene selv, forklarer Kolbeinsen.

Hun peker også på viktigheten av å forstå målgruppen og organisasjonen godt når man skal lage effektiv kommunikasjon.

– At vi gjør dette selv er både av kvalitetsmessige og økonomiske grunner. Det er ikke noe tvil om at dette er en riktig prioritering, og vi står mye friere til å kaste oss rundt når vi måtte ønske det.

Hun legger til at også de «hele tiden» kan bli bedre. Ukentlig går teamet gjennom målene som er satt og vurderer om de har klart å oppnådd det som var ønsket.

– Det står i strategien vår at vi skal feile. Dersom vi ikke feiler, tør vi heller kke utvikle oss og ta sjanser. Det handler om å hoppe ut i ting og lære mans man går.

Hun legger til:

– I tillegg har vi en etatsledelse som forstår kommunikasjon, og ikke minst viktigheten av det.

– Frie til å kaste oss rundt

Teamlederen tror at én av grunnene til at de har lyktes er fordi de tar dialogen med målgruppen seriøst.

– Man skal møte folk med respekt, takke for hyggelige tilbakemeldinger og svare på det folk lurer på. Dette er en sosial kanal og man skal behandle folk som om man står ansikt til ansikt med dem, sier hun og legger til:

– Sier folk noe fint til deg, så svarer du takk.

Et annet punkt som trekkes frem som en grunn til suksessen, er samholdet som ligger bak.

– Vi har flinke folk som er faglige sterke, som elsker jobben sin, er kreative og vi har et veldig godt samarbeidsklima. Kommunikasjon er aldri to streker under svaret, så det er svært viktig å være et godt team, sier Kolbeinsen.