MENINGER:
Alle er for åpenhet – også på Stortinget?
«Det vil være svært uheldig dersom bestemte aktører i et marked eller en bransje skaffer seg skreddersydde rammevilkår gjennom lukket kontakt», skriver Venstres leder Guri Melbye i dette innlegget.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Folks tillit til politikerne har sunket kraftig. Politiske beslutningsprosesser framstår som lukket, og mange skjønner lite av hvordan viktige avgjørelser fattes. «Noen har snakka sammen», er et uttrykk som ofte blir brukt, og som bygger opp under den samme følelsen. Derfor trenger vi mer åpenhet rundt hvem politikerne snakker med, hvem som har innflytelse og hvordan avgjørelser tas. Venstre mener at et av tiltakene kan være et lobbyregister, og har nå foreslått det i Stortinget.
Hvis du leser programmene til stortingspartiene er de fulle av honnørord som folkestyre, demokrati og åpenhet. Hvem er det som skal underkastes åpenhet? Men hvem er det de krever større åpenhet av?
Dette mener partiene
Arbeiderpartiet sier at på de fleste andre områder av samfunnet vårt stiller vi krav til demokrati, åpenhet og representasjon. Så slår de fast at nå er det på tide å gjøre det samme overfor tros- og livssynssamfunnene..
Høyre krever barnehagene skal ha åpenhet om kvaliteten og nøkkeltallene til hver enkelt barnehage, og om resultater på skolene.
Senterpartiet er også opptatt av åpenhet. Når det skal bygges ut vindkraft. Da er det er viktig å sikre lokal medvirkning gjennom full åpenhet og bred involvering.
FrP er selvfølgelig for åpenhet, full åpenhet til og med, omkring kvalitet og avvik på sykehjem.
Åpenhet om hvem de snakker med og hvilke møter deres folkevalgte har, sier de ingenting om. I motsetning til Venstre, SV og Rødt, som alle har programfestet et offentlig lobbyregister. En undersøkelse gjort av Norstat for Vårt land viste at tilliten til Stortinget sank med ti prosent høsten 2022. Større åpenhet rundt politiske påvirkningsprosesser vil, forhåpentligvis, bidra til å reparere dette. Ett av de viktigste tiltakene som kan gjøres, er å innføre et lobbyregister.
Lobbyregister blir også anbefalt av Europarådets GRECO (The Group of States against corruption). Begrunnelsen er at selv om Norge er blant landene i verden der befolkningen har høyest tillit til offentlig forvaltning, har vi utfordringer med tette nettverk og interessekonflikter.
Godt samspill
Det har helt åpenbart positive sider at politikere og lobbyister møter hverandre. Gjennom å bidra med sin kunnskap og sine innfallsvinkler til aktuelle politiske saker, kan lobbyister være en viktig demokratisk kilde til supplerende informasjon ut over det som opplyses i saksdokumenter. Et godt samspill mellom beslutningstakerne og dem beslutningene angår er grunnleggende i et levende demokrati.
På en annen side er det politiske systemet under stadig økende press fra sterke profesjonsinteresser, ulike former for organiserte særinteresser og maktkonsentrasjon i næringslivet. Utstrakt lobbyisme vil gi størst påvirkningskraft til økonomisk sterke og velorganiserte særinteresser på bekostning av andre. Det vil være svært uheldig dersom bestemte aktører i et marked eller en bransje skaffer seg skreddersydde rammevilkår gjennom lukket kontakt. At det de siste årene har blitt stadig flere profesjonelle lobbyister og informasjonsbyråer som opptrer på vegne av slike klienter, forsterker dette argumentet ytterligere.
Sendte åpent brev
PR-bransjen og Kommunikasjonsforeningen er positive til et lobbyregister. Senest i oktober 2021 skrev Kommunikasjonsforeningens ledelse i et åpent brev til finansminister Vedum at, «Som andre i Norge er Kommunikasjonsforeningen svært opptatt av åpenhet, demokrati, etikk og å bevare tilliten i samfunnet. Dette er også grunnen til at foreningen ønsker et lobbyregister på Stortinget..». En rekke andre aktører har også tatt til orde for et slikt register, deriblant Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Transparency International Norge.
Internasjonalt er lobbyregister heller regelen enn unntaket. Europaparlamentet har hatt en registreringsordning for lobbyister i mange år. Tyskland, USA, Canada, Australia, Irland, Polen, Slovenia, Israel og Østerrike har ulike former for registreringsordninger.
Debatten om hvordan Stortinget skal gjenreise tilliten i befolkningen er i full sving. Ett av svarene må være å luke ut mistanken om lukkede politiske nettverk mellom de som er innenfor og de som har vært innenfor og kjenner systemet. Så får vi se om folkestyre, demokrati og åpenhet kan bli noe mer enn fine ord.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
