Dette sier studentene om praksis: – Kunne vart lenger
Kommunikasjonsstudentene KOM24 har snakket med verdsetter praksisordningen, men har noen få innvendinger.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Her kom det tydelig fram at dette praktiseres svært ulikt på de forskjellige universitetene og høgskolene.
Denne gangen har vi hørt med de som selv har vært gjennom en slik praksisperiode, nemlig studenter.
– Det mest spennende jeg har gjort
Susanna Mathea Arsky tar nå en mastergrad i politisk kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Våren 2021 var hun i praksis i Kulturdepartementet.
– Det er det mest spennende jeg har gjort. Det var midt i korona, noe som gjorde det spesielt. Jeg fikk være med å bidra til at staten kommuniserte godt, både til mediene og innad i departementet.
Praksisperioden varte i to måneder. Den kunne godt vært lenger, mener Arsky.
– Det er på mange måter ganske skummelt å komme inn som student i en veletablert kommunikasjonsenhet, spesielt med tanke på myndighetsrollen som medfølger. Det tar tid å venne seg til ansvaret, i tillegg til at det tar litt tid å bli en del av et arbeidsmiljø. Sånn sett kunne jeg gjerne hatt en måned til, sier hun.
I tillegg forteller hun at hun ikke fikk spesielt mye bruk for pensum fra kommunikasjonsstudiet. Hverdagen i praksis bød på utfordringer som hun ikke hadde lært om på skolen.
– Det er helt forskjellig. Jeg brukte ikke nødvendigvis teori aktivt, men gjennom tiden på universitetet opparbeidet jeg meg en god oversikt over medielandskapet som kom til nytte. Mye av det vi har lært er ikke super-relevant med mindre en skal bli forsker, da det er mer teoretisk anlagt. Men jeg ser ikke på det som et problem. Det er jo også fordeler med å ha denne teorien i bunnen.
Avgjørende for fremtidig karriere
Silje Haugstulen Grinden var i praksis i kommunikasjonsavdelingen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i vår.
Også hun er nå inne i sin mastergrad ved Universitetet i Oslo.
– I ettertid er jeg veldig glad for at jeg valgte praksis. Og jeg er glad for at jeg fikk jobbe der i to måneder. Noen andre skoler har jo bare noen få uker. Jeg brukte lang tid på å komme inn i rutinene, men jeg synes oppholdet varte lenge nok, sier Grinden.
Hun har også et internship hos forsikringsselskapet Gjensidige. Grinden er tydelig på at dette er en mulighet hun ikke ville fått uten praksisoppholdet i NVE.
– Skulle gjerne vært litt lenger
Marie Hungnes Steinkjer var praktikant i Norsk Hydro våren 2021. Også hun skulle gjerne hatt muligheten til å jobbe der litt lenger enn to måneder.
– Jeg skulle gjerne vært litt lenger. Samtidig ga det mersmak å jobbe med kommunikasjon, og jeg tror det er noe som UiO ønsker å oppnå. Det gjør at en blir litt mer på hugget med tanke på videre jobbmuligheter. Jeg vil oppfordre alle som kan til å dra ut i praksis, sier Steinkjer.
Hun forteller om en hverdag som er ganske ulik den på universitetet.
– Det er noe helt annet, og jeg ble litt overveldet i starten. På studiet tenker man veldig overordnet og på makronivå. En får et faglig syn på kommunikasjon og hvordan det påvirker folk, også kommer veldig mange andre perspektiver når en faktisk jobber med det. Men den akademiske forståelsen er likevel ikke dum å ha i bakgrunnen.
Føltes virkelig
Erling Ritland Taule var gjennom en litt annerledes praksisperiode ved Universitetet i Agder. Studentene har sin praksis på skolen, og deles inn i mindre grupper som skal samarbeide med eksterne bedrifter.
– Jeg opplevde perioden som ekstremt lærerik da vi på en måte ble kastet ut i oppgaven og skulle ha forelesninger hvor vi stadig fikk input om ting å ta hensyn til eller å tenke gjennom i forhold til kommunikasjonsstrategier. I begynnelsen føltes det skremmende siden vi ble tildelt en bedrift samme dag som vi fikk vite om gruppene.
– Perioden føltes virkelig. Oppgaven var reell overfor hva slags utfordringer vi muligens vil møte i framtidige stillinger og det å møte faktiske personer som stod bakenfor bedriftene gjorde det desto mer tydelig for oss. Det er en ekstra motivasjon i det siden man kan se hvor engasjert de er i bedriften sin og min gruppe fikk et enormt ønske om å ikke skuffe dem. Vi ønsket virkelig å gjøre et godt stykke arbeid for dem.
Taule sier han ikke vil kalle denne perioden for praksis, fordi den er så annerledes fra det som vanligvis forbindes med ordet. Han forteller at han så mer på det som en vanlig skoleoppgave.
Prosjektet varte derimot i et helt semester, og er dermed vesentlig lenger enn hos andre universiteter og høgskoler som tilbyr tradisjonell praksis.
– Perioden varte hele semesteret, men reelt sett fikk vi ikke utdelt gruppe og bedrift før midten av februar tror jeg. Så skulle det leveres tidlig mai. Med tanke på alt som måtte gjøres trengte vi all tiden vi kunne få og det er lett å ønske seg mer tid, men uten det tidspresset vil man fortsette å utsette ting. Jeg syntes dermed at det var fint å ha den tiden vi hadde.
Passende lengde
Nora Berntzen var i praksis i Accenture våren 2022. Dette har hun i ettertid satt veldig pris på.
– Jeg jobbet i kommunikasjonsavdelingen i Accenture. Tiden min der var utrolig lærerik og gøy! Jeg fikk prøve meg på mye forskjellig innen både intern og ekstern kommunikasjon, og ble godt tatt imot av alle som jobbet der.
Berntzen er en av dem som er fornøyd med lengden på praksisoppholdet.
– Praksisen varte fra mars til mai, altså to måneder. I løpet av denne tiden skulle vi også jobbe med bacheloroppgaven vår som handlet om problemstillinger vi møtte på under praksisoppholdet. Jeg tror ikke praksisen kunne vært lenger, for da hadde jeg ikke hatt god nok tid til å fokusere fullstendig på oppgaven som skulle leveres i juni. Jeg syns derfor perioden på to måneder var en passende lengde.
