Mimir Kristjánsson vil kutte i antall kommunikasjonsrådgivere på Stortinget
– Det er ikke bra om alle er løse kanoner på dekk, men det er ikke bra om alle er så åleglatte at det ikke er mulig å få noen ærlige svar fra dem.
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Når et enkelt parti kan ha flere på kommunikasjon enn det er journalister i de politiske redaksjonene til de store avisene VG, Dagbladet og Aftenposten, da får du et skeivt misforhold mellom politikk, journalistikk og rådgivere, sier Rødt-politiker og tidligere journalist i Klassekampen, Mímir Kristjánsson til KOM24.
Han reagerer på en sak i NRK som forteller at Høyre har opprettet egne team som skal følge med på hva Senterpartiet og Arbeiderpartiet finner på i valgkampen. Kristjánsson har regnet seg frem til at Høyre har rundt 20 kommunikasjonsrådgivere alene. Han er samtidig opptatt av å understreke at det ikke er Høyre han er ute etter, men at alle partiene må gå i seg selv.
Tåkelegger
Han mener at i jobben til kommunikasjonsrådgivere, som er å få kommunisert ut partiets budskap på en måte som tjener partiet, så forsvinner det en hel del ting.
– De tåkelegger ting som er ubehagelig, de spinner saker og de skaper dårlig oppmerksomhet rundt andre parti, sier han og viser til striden rundt Peder W Egseth for noen uker siden.
Han sier at alle skjønner at det er et behov for kommunikasjonsrådgivere, men mener at når det blir for mange sammenlignet med tallet på journalister, blir de vanskelig for sistnevnte å komme til bunns i saker og infoflyten blir dårligere.
– Min teori er at når det blir for mange kommunikasjonsrådgivere, så slutter de å spre informasjon og de forkludrer informasjon. Det mener jeg skjer ganske fort. De skal kontrollere ting og spinne ting, mener han.
Kristjánsson mener og at samtidig som det har vært det han kaller for en eksplosjon i tallet på kommunikasjonsrådgivere, har ikke folks oppfatning av at politikerne snakker et språk folk skjønner økt.
– Jeg tror og at internt i de ulike partiene får kommunikasjonsrådgiverne mer makt enn enkelte folkevalgte. Jeg tror Egseth har mer makt enn mange stortingsrepresentanter i Høyre. Det er et dilemma, mener han.
Da KOM24 i vinter lagde saker på de politiske partienes planer for valgkampen pekte Høyres statssekretær og spinndoktor Rune Alstadsæter på at det ble stadig vanskeligere å komme til orde i pressen med dagsordensettende saker. Det mener Kristjánsson bare er tull.
– Til bry for samfunnet
– Jeg har aldri hatt en kommunikasjonsrådgiver i mitt liv, men er mer i pressen enn halve stortingsgruppen til Høyre til sammen. Så det tror jeg ikke stemmer, sier han og mener at kommunikasjonsrådgiverne i mye større grad er der for å håndtere pågangen fra pressen enn å lage saker i pressen.
– De strømlinjeformer og kontrollerer budskap så ikke noe skal komme ut feil. De forbereder politikerne og tilbyr svar. Den jobben er til bry for samfunnet, for de gjør det vanskelig for pressen, mener han.
Derfor mener han det må være en grense for hvor mye penger som kan brukes på kommunikasjonsrådgivere for de ulike partiene. Det gjelder også hans eget parti, Rødt.
– Vi bør gå gjennom og se om vi bruker for mye penger på partiene på Stortinget, penger som de igjen kan bruke på kommunikasjonsrådgivere, sier han.
– Men med alt du sier her, så mener du jo at politikerne nærmest er viljeløse?
– Jo, drygt å si det på den måten. Men jeg tror politikerne kan kjenne seg igjen på å bli irettesatt av kommunikasjonsfolk. Det er rådgiveren som i praksis bestemmer hva som skal ut og ikke. Politikerne vil ut med utspill, men må sjekke med kommunikasjonsavdelingen om det er lov, det skjer, sier han og mener det får en uheldig strukturell virkning.
Høyre svarer
– Det er ikke bra om alle er løse kanoner på dekk, men det er heller ikke bra at alle er så åleglatte at det knapt er mulig å få ærlige svar fra noen. Et økt rådgiverfokus øker risiko for at alt mer kontrollert. Kommunikasjon mellom folkevalgte og folk skal ikke være gjennompolert, sier han.
KOM24 har vært i kontakt med Peder W. Egseth i sakens anledning.
– I Høyre er det de folkevalgte som har makt, ikke de ansatte. Utover det har jeg ingen kommentar, skriver han i en SMS.