Viktig med åpenhet i vanskelige saker: – Vi må stå i det

Forrige uken kom VG-saken om en sersjant som gjentatte ganger hadde snikfilmet soldaten Julie Sandanger i dusjen. 38 videoer av soldaten har blitt funnet på sersjantens mobil, fordelt på fem ulike datoer i to land.

I Forsvaret er det nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering.

Åpenhet, selv i vanskelige saker

– Han fortsatte ikke i den posisjonen og er omplassert, men han er fortsatt sersjant i Forsvaret, oppklarer Brigader og forsvarssjefens kommunikasjonssjef, Eystein Kvarving til KOM24.

Han kommenterer denne saken på generelt grunnlag, og kan ikke gå inn på detaljer av hensyn til saken som er under gransking i Forsvaret.

– Først og fremst er vi opptatt av å få fram fakta, og grunnregelen vår er at vi må være åpne, også om vanskelige saker. Og hvis det viser seg at vi har gjort noe galt, betyr det at mediene har gjort jobben sin. Det er grunnholdningen vår.

Han sier det er vanskelig å unngå å falle inn i en enkeltsak, og at de som arbeidsgiver prinsipielt ikke kan kommentere personalsaker.

– Det er et viktig av prinsipp, men på generell basis må vi kommentere en sak som er spesiell eller helt konkret, slik som denne, og det er ikke lett.

– Vi må stå i det

I Forsvaret er det 17,000 ansatte, nesten 10,000 vernepliktige og 40,000 i Heimevernet.

– Vi har nulltoleranse når det gjelder mobbing og seksuell trakassering, men det skal godt gjøres med så mange ansatte. Det er viktig for oss å være tydelige om nulltoleranse i kommunikasjonen, men det aller viktigste er ikke hva vi gjør eller sier kommunikasjonsmessig, men hva vi faktisk gjør. Vi som organisasjon skal vise at dette er noe vi tar på alvor i alle ledd.

Saken og tematikken diskuteres i ledelsen.

– Vi snakker om hva som har skjedd, og vi går gjennom saken på nytt i Forsvarsstaben for å se om handlingsrommet er annerledes og om man har gjort alle de riktige vurderingene, eller ikke.

Kommunikasjonssjefen tror det vil komme flere slike saker.

– Ja, jeg tror det. Det er helt sikkert folk som har opplevd å ikke bli tatt på alvor, enten historisk eller nå. Og da må vi stå for det, og vi må stå i det. Også må vi bruke dette momentet til å skape mer endring i positiv retning.

Kvarving mener dette igjen må settes på dagsorden.

– Jeg tror holdningen er der, og at alle skjønner at man verken skal mobbe eller seksuelt trakassere noen, med unntak av de som eventuelt gjør dette. Men hvis vi ikke har gjort ting ordentlig i denne saken, og ting ikke er som vi ønsker at det skal være i Forsvaret, så må vi endre oss og sørge for at alle tar dette på største alvor i hele organisasjonen.

Omdømmet får en kortvarig nedgang

Hvert andre år gjennomfører Forsvaret en omfattende undersøkelse om mobbing og trakassering.

– Den går til alle ansatte og viser omfanget. Den definerer tematikken veldig bredt og der kan alt fra slengbemerkninger til overgrep avdekkes. Og det er viktig å understreke at ingenting er greit. Det er ulik alvorlighetsgrad men denne undersøkelsen kan fortelle oss mye om hverdagskulturen enkelte steder, og det skal være slik at folk kan melde inn upassende oppførsel, uansett grad.

– Hva gjør slike saker med omdømmet til Forsvaret?

– Slike saker er aldri bra for omdømmet, men det vi vet historisk er at omdømmet får seg en kortvarig nedgang før det flater ut, og deretter kommer tilbake til samme nivå.

En hendelse i Bodø tilbake i 2011 fikk en slik effekt. En løytnant beordret to kvinnelige soldater til å bade nakne for å øve på felthygiene.

– Det er vanskelig å lage slike binære koblinger, men vi merket en kortvarig nedgang i et halvt år. Men dette henger sammen med nyhets trykket i mediene.

Kvarving forteller at det samme skjedde i 2018 da fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med tankskipet Sola TS.

– Da så vi samme tendens over cirka seks måneder, som er en relativt kort periode. Jeg tror det skal ganske massiv og vedvarende offentlig kritikk til for at omdømme skal synke varig.

Ingen kommunikasjonskrise

Den eneste gangen han har opplevd et fallende omdømme over lengre tid, var tilbake i 2014.

– Da ble det uttalt av både forsvarsministeren og forsvarssjefen sa at forsvaret ikke var i stand til å forsvare Norge. Vi snakket oss selv ned, og da varte omdømme fallet et par år.

Den siste hendelsen er dog ikke omtalt som en krise i Forsvaret.

– Vi bruker kun ordet krise når det er krise i verden. Vi bruker ikke begrepet kommunikasjonskrise, fordi vi mener at slike saker løses ved at sakene løses. Og ikke ved at noen prøver å lage de verken bedre eller dårligere enn de er med kommunikasjon. Vi er staten, og vi er statens ytterste maktmiddel, og da må vi opptre ekstremt ryddig i kommunikasjonen.

Kvarvings reaksjon til saken er skuffelse.

– Det er en menneskelig reaksjon. Og man spør seg selv; har vi ikke kommet lenger? Men så vet jeg at når man jobber med kommunikasjon i Forsvaret, så kan alt skje. Gjennom min karriere har jeg opplevd store og små kriser – så vi er forberedt på alt.

Oberst Eystein Kvarving er ansatt i jobben som kommunikassjonssjef ved Forsvarets operative hovedkvarter