Reagerer på regjeringens nye kommunikasjonsstrategi
Mener regjeringen misbruker gentlemens agreement. Fra regjeringen selv er det taust.
Publisert
– Vi reagerer nok på at det er flere saker de har solgt ut på forhånd for å skape et visst inntrykk av statsbudsjettet, og så når budsjettet har kommet har innholdet der vært noe annet.
Det sier Venstres pressesjef, Thomas Lien, til KOM24.
Mandag i forrige uke la finansminister Trygve Slagsvold Vedum fram neste års statsbudsjett.
Skattebløffen
I ukene før har regjeringen lekket de gode nyhetene fra budsjettet og det gjorde de og mandag morgen.
Tradisjonen tro.
Klokken 10 ble statsbudsjettet offentlig og man kunne inn og se hvordan regjeringen egentlig hadde tenkt å bruke pengene sine.
Der mener opposisjonen nå at mange av de tingene regjeringen lovet på forhånd, ikke er reelle løft. Av og til er det til og med kutt.
KOM24 har vært i kontakt med kommunikasjonsavdelingene i både Finansdepartementet og på Statsministerens kontor, men de har valgt å ikke svare på våre henvendelser.
Lien sier at Venstre reagerer på måten regjeringen kommuniserer på og viser til blant annet den mye omtalte skattelettelsen det ble snakket om da statsbudsjettet ble lagt fram, der finansminister Trygve Slagsvold Vedum presenterte en stor skattelettelse til alle som tjente under en million kroner.
Naturbløffen
Men den viste seg å inkludere alle skattelettelsene fra 2021 til 2025. Et annet eksempel er da statsminister Jonas Gahr Støre møtte NRK i slutten av september og presenterte 100 millioner kroner i nye midler til natur.
Realiteten var at 20 av millionene Støre lekket skulle styrke ordningen Natursats.
Men den ordningen skrotes helt i budsjettet med et kutt på 50 millioner kroner. De resterende 18 millionene er bevilget for å avslutte eksisterende prosjekter, og bare 15 av dem er «nye». I tillegg til kuttes andre naturmidler med nesten en halv milliard kroner.
Lien sier at det må være en «gentlemans agreement» i politikken at sakene man tar ut i forkant av budsjettet viser en viss retning budsjettet går i.
Eksempelvis fikk regjeringen positiv omtale når de sa det var snakk om 100 millioner kroner i friske midler. Det kan ingen i opposisjonen kontrollsjekke før budsjettet er ute og må ta det som et signal når statsministeren sier at det er «en stor satsing».
Men så kommer budsjettet og Støre har kuttet i naturmidler med en halv milliard kroner, inkludert fra pengene som er forhåndslekket.
– Misbruke tilliten
– Det som er nytt nå og som vi reagerer på er måten å misbruke tilliten i forhåndssaker på, sier han.
Han mener det også er å misbruke tilliten og troverdigheten til journalistene som lager disse sakene og spøker med at hele «forhåndssak-instituttet» er under press.
– Til syvende og sist er det en uskreven regel, eller forståelse her om at innholdet i det minste må stemme.
– Journalistene får ikke statsbudsjettet på forhånd, så når statsministeren sier ordrett at dette er nye midler og en stor satsing for dem, da må vi tro på det. Men så viser seg at det kan man ikke, sier pressesjefen.
Lien påpeker at NRKs journalist spurte Støre direkte om det var nye midler, som statsministeren bekreftet.
Han viser til at han selv har vært en del av et regjeringsapparat og mener de ikke har solgt inn saker som de vet det blir kutt i på budsjettet.
– Jeg forstår ikke logikken bak å gjøre det. Det er en uærlig framstilling av eget budsjett. I lengden blir det jo bare et tapsprosjekt av å gjøre det, mener han.
I Høyre vil de ikke kritisere regjeringen direkte.
– Jeg har egentlig ikke så mange synspunkter på regjeringens kommunikasjon. Ap og Sp får svare for hva de gjør, så kan jeg svare for Høyre og hva vi gjør. Alt annet blir bare åpenbart biased uansett, sier Høyres kommunikasjonssjef, Cato Husabø Fossen, til KOM24.
– Det jeg derimot har synspunkter på er pressens dekning av statsbudsjettet, og de ulike sakene om talltriksing og oversalg, sier han.
– Mindre mas fra vanskelige kom.rådgivere
Han peker på at det er flere medier som har ettergått statsbudsjettet, og holdt det opp mot hva regjeringen sa i forkant. Men han skulle ønske at flere redaksjoner gikk inn i denne type saker med mål om å lage journalistikk som slår fast hva som er rett og galt.
– Nå blir det veldig mye sånn «dette påstår y og dette svarer x»-rapportering. Det tror jeg ikke er egnet til å gjøre lesere, seere eller lyttere særlig mye klokere, mener han.
Husabø Fossen sier at det virker noen ganger som det gjøres litt for enkelhetens skyld.
– At det blir mindre styr, og sikkert også mindre mas fra vanskelige kommunikasjonsrådgivere, dersom man bare lar Arbeiderpartiet si på trykk at det regner og Høyre si på trykk at solen skinner, heller enn å journalistisk slå fast at det faktisk er overskyet. I så fall er det jo journalistisk latskap, mener han og kaller det helt ordinær journalistikk.
– Og bare så det er sagt: Jeg mener ikke bare at mediene må være tøffere med regjeringspartiene. Det må også gjelde overfor oss. I Høyre er vi i kommunikasjonsarbeidet kjempeopptatt av å være etterrettelige og ryddige, og bruker masse tid på å kvalitetssikre tall og fakta vi bruker i utspill og kronikker. Så lenge det er menneskelig å feile kommer vi også til å gjøre feil, men da skal vi tåle at feil blir avdekket og laget journalistikk på.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
