SINTEFs podkast gjør forskerne bedre til å kommunisere

Aksel Faanes Persson ble hentet inn av SINTEF fra NRK for å lage podkast på denne tiden i fjor. I juni fyller podkasten ett år, og drøye ti måneder etter lansering kan forskningsinstituttet glede seg over mer enn 100 000 nedlastinger av podkasten «Smart forklart».

– Det er et tall vi ikke hadde turt å drømme om. Men det er klart vi synes det er utrolig morsomt at så mange setter pris på innholdet vi lager og lytter til oss, sier kommunikasjonsrådgiver i SINTEF, Aksel Faanes Persson til KOM24.

Før han fant veien til SINTEF, har han mer enn elleve års erfaring fra NRK med ulike roller innen blant annet radio med programmet «Norgesglasset».

– Der drev vi med folkeopplysning fra hele Norge til hele Norge og samarbeidet med mange forskere og snakket om ny forskning. Så overgangen til SINTEF og forskningskommunikasjon er ikke helt ukjent for meg. Men jeg visste ikke at SINTEF satt på en så enorm kunnskapsbank som de gjør. Det var noe jeg fant ut av etter at jeg begynte å jobbe her.

Mye arbeid bak hver episode

Siste stopp for Persson i NRK ble på distriktskontoret i Trøndelag. Her var han fram til han fikk muligheten med å jobbe med SINTEFs aller første podkast.

– Før jeg takket ja, fikk jeg beskjed om at jeg skulle få boltre meg i en «skattkiste» av kunnskap. Jeg trodde de tok i, men det viser seg å stemme. Jeg tror ikke folk egentlig er klar over hvor mye kunnskap forskerne våre sitter på.

Nå kaster et av Europas største uavhengige forskningsinstitutter seg på podkast-bølgen

Grunnen til podkasten er å ta med lytterne med i et kunnskapsdykk og dele kunnskap forskerne sitter på.

– Vi sier at du risikerer å bli litt klokere for hver episode, og samtidig få litt større tro på at det finnes mange gode løsninger for fremtiden.

Kommunikasjonssjef i SINTEF, Mala Wang-Naveen forteller at selve podkasten er et resultat av et sterkt ønske hos mange av forskerne deres for å fortelle om forskningen sin.

– Vi hadde også lyst til å lage den, men hadde dessverre ikke kapasitet. Da kom tanken om rekruttere en proff programleder som kunne trygge de minst medietrente forskerne, men samtidig lage en spennende podkast, sier hun til KOM24.

Og legger til at podkasten har funnet seg godt til rette og blitt strategisk viktig i kommunikasjonsarbeidet deres.

Så langt har det resultert i 37 episoder, og lengden på hver episode siktes inn mot lytternes tur til og fra jobb.

– Målet er at episoden ikke skal være for lang, og at du ikke skal rekke å kjede deg. Men samtidig kjenne på at du har lært noe av episoden, sier Persson.

Og bak hver episode skjuler det seg lengre samtaler enn det som publiseres.

– Forskeren og jeg snakker kanskje sammen i en time, for det er forberedelsene som tar mest tid. Når tematikken for podkasten er bestemt snakker vi oss gjennom hvordan vi best skal klare å formidle denne kunnskapen på en lettfattelig og forståelig måte. Og her ligger det mye arbeid bak, men det er kanskje nettopp denne innsatsen som gjør at så mange har lastet oss ned.

Brukes som en treningsarena

For det er mange av forskeren som aldri før har snakket i en mikrofon.

– Min jobb er å hjelpe til å ufarliggjøre det å formidle forskningen deres gjennom podkasten. Selv om de er faglig dyktige på sine forskningsfelter, er det mange som ikke er vant til å skulle formidle dette i det litt mer lettbeinte og muntlige podkastformatet.

Podkaststudioet har derfor blitt en trygg «treningsarena» for forskerne.

– Som sagt snakker vi mye mer enn det du hører i hver episode. Det skyldes at vi lager en plan om hvordan et tema skal formidles og forklares over en episode på 20 minutter, slik at alle kan forstå hva vi snakker om.

Persson kaller det for «ekstremsport».

– Men det er god trening, for da må budskapet og kunnskapen spisses. Lytteren må raskt tas med til kjernen av tematikken og hvilken samfunnsnytte som ligger bak. Dette er også god trening før forskerne skal uttale seg til mediene.

Bruk av bilder vektlegges.

– Det er viktig for å skape en rask og tydelig forståelse, og da er det alltid nyttig med helt konkrete eksempler. Er det snakk om størrelse er det fint å sammenligne med antall fotballbaner, eller er det snakk om vekt kan antall elefanter være en fin måte å tegne et bilde.

Tenker på «Gro» på 32 år

Det er ikke laget noen spesifikke personas for målgruppen, men de forholder seg til «Gro» på 32 år.

– Hun er en dame som elsker podkast som vil bli underholdt, samtidig som hun er på jakt etter kunnskap. Derfor ser vi for oss Gro når vi skaper innhold, men selv om vi tenker på Gro på 32, håper vi at vi når ut til alle målgrupper. Vi har et bredt spekter av temaer vi snakker om. Her forskes det på alt fra nanomedisin mot kreft til arbeidsliv, digitalisering, det grønne skiftet, havrommet, verdensrommet – ja, det meste. Så det er mye å forsyne seg av på innholdsfronten.

Og det er tydelig at Smart forklart settes pris på.

– Vi har faktisk fått inn noen fanmails. Det er ikke mange, men det er utrolig hyggelig at noen tar seg tid til å fortelle at de setter pris på det vi holder på med.

«Smart forklart er den første podkasten jeg klarer å faktisk henge med på, har slitt lenge med å finne en slik en. Kudos til Aksel (og alle bakompersoner) for å holde det interessant i hver episode. Spennende tema hver gang, og man får bedre tro på fremtiden. Lag gjerne mer!« , lyder en av fanmailene.

En helt ny formidlingsplattform

Da Persson og SINTEF begynte med utviklingen av Smart forklart i fjor, var det viktig å få ut noen episoder før sommeren.

– Vi begynte planleggingen i april og sommeren var rett rundt hjørnet. Det føltes som en sprint for det er mye som skal lages og planlegges før man kan publisere lydinnhold. Men vi ønsket at det skulle være noen episoder tilgjengelig gjennom sommeren, og det var kjempegøy å se at Smart forklart ble så godt tatt imot.

Podkasten bidrar til stor intern stolthet, og Persson synes det er gledelig å se at forskerne virkelig ser nytten av podkasten.

– Dette har blitt en helt ny formidlingsplattform for SINTEF og alle som jobber her, og vi ser at det bygger stor selvtillit. Det er spesielt gøy med de som syntes at dette var veldig skummelt, til at de nå synes dette er gøy og effektivt.

Arbeidet har også skapt et tettere bånd mellom forskerne og Persson i kommunikasjonsavdelingen.

– Vi spiller hverandre gode, rett og slett. Vi får stor innsikt i hva det forskes på, og de blir bedre til å kommunisere det de forsker på.

Bauer Media lanserer helt ny podkast: – Skal gi bransje-påfyll