Eli Strand gir ut bok – fem år etter dødsdommen: – Viktig å ikke pynte på bildet med «fuck cancer»
Har brukt skrivingen som terapi: – Har gitt meg energi og krefter til å komme gjennom de mørke dalene.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
I 2017 fikk journalist og tidligere God morgen Norge-programleder Eli Strand den tunge beskjeden om at hun hadde livmorhalskreft. Nå fem år senere er hun aktuell med boken «Eg er her enno. Livet med kreft».
– Dette er en bok for alle som har stått i en krise, og hvordan man skal overleve når det verste skjer, sier Strand til KOM24.
Hun forklarer at dette ikke er en bok som kun er forbeholdt de som har, eller har hatt kreft og deres pårørende.
– Selv om tittelen sier «Livet med kreft», er dette en bok som kan være relevant for alle som har stått i en krise. Det finnes mange ulike metoder for å takle en krise, og jeg har funnet min – som jeg håper kan være til inspirasjon for andre.
Har ikke pyntet bildet
Strand snakket åpenhjertig om kreftdiagnosen for første gang i et intervju med sin tidligere arbeidsplass God Morgen Norge. Den gang var hun nettopp friskmeldt og hadde kjempet seg gjennom sykdommen.
Men to år senere kom kontrabeskjeden. Kreften var tilbake og denne gangen uhelbredelig.
– Akkurat nå går det egentlig bra for jeg er inne i en veldig god periode. Også gleder jeg meg til å presentere boken og er veldig spent på hvordan den vil tas imot.
Det er en personlig historie som slippes torsdag.
– Som journalist ønsker man å være personlig, men uten å bli privat. Men i denne boken har det vært viktig for meg å ikke legge noe imellom, og flere av historiene gjør at det blir privat.
Strand forteller om hvordan hun møtte mannen sin, hvordan det var å få dødsdommen og hvordan hun planlegger sin egen begravelse.
– Jeg synes det er viktig å ikke pynte på bildet med «fuck cancer» og eksempler på hva jeg gjorde for å ta meg sammen. For sannheten er at man ikke alltid bare kan ta seg sammen så blir alt bra. Det er vanskelig å få en slik beskjed, vanskelig å vite at man skal i gang med cellegift, og vanskelig å akseptere at man aldri kommer til å bli helt frisk.
Derfor håper hun denne boken med hennes historie kan bli nyttig for flere som står i noe vanskelig og hva man kan gjøre for å motiveres når livet er brutalt.
– Dette er mine ord på hvordan jeg har taklet denne krisen. Selv om man har dårlige odds må man spille med de kortene man har og finne ut hvordan man skal overleve.
Terapi å skrive
Etter en årrekke som journalist i både i NRK og TV 2, stiftet hun selskapet «Eli Strand Kommunikajson» i 2013. Og skrivingen har hjulpet henne gjennom mye av den tunge tiden.
– Det å kunne skrive har vært som terapi og det har hjulpet meg til å sette ord på sykdommen. Mannen min har sett hvordan det har gitt meg energi og krefter til å komme gjennom de mørke dalene.
Selv om det var en rekke avveininger som måtte tas i forkant, føltes det som et naturlig valg å skrive en bok om kreftdiagnosen.
– Jeg måtte avgjøre hvem jeg skulle skrive om med hensyn til personens identitet. For eksempel skriver jeg om fastlegen min, og i dette tilfellet kan ikke personen identifiseres. I virkelighetslitteratur er det mange hensyn å ta fordi det ikke bare er sin egen historie man forteller. Jeg skriver mye om mannen min som kan identifiseres, men han har lest boken og kommer heldigvis ikke med noe søksmål, ler hun.
For å leve så normalt som mulig har hun funnet sin metode for å takle sykdommen.
– Jeg har prøvd å ignorere sykdommen og la den spille så lite plass i livet som mulig. Jeg har tenkt på den som en jobb som jeg må legge fra meg, og den skal ikke tas med rundt middagsbordet. Da er det familietid og jobben er ferdig for den dagen.
Glemmer svulsten når hun jobber
Denne metoden har bidratt til å opprettholde det normale i livet hennes.
– Rett og slett vise sykdommen fingeren! Alle har sikkert sin metode, men denne fungerer godt for meg.
Strand føler seg heldig som har en fleksibel jobb som lar seg utføre utenom kjernetid og ut ifra dagsform.
– Det å jobbe er helt avgjørende for meg, både med tanke på det fysiske og psykiske. Når jeg jobber glemmer jeg at jeg har en ulmende svulst i magen, og lever et relativt normalt liv. Det å kunne leve av skrivingen har vært nyttig i en slik sykdomsperiode fordi jeg kan skrive fra hytta eller på vei til sykehuset.
Hun har heller aldri opplevd å bli behandlet annerledes etter at hun åpnet opp om sykdommen.
– Det eneste er at folk kan komme bort for å spørre hvordan det går hvis de ser meg på en konferanse eller et arrangement, men det synes jeg bare er koselig og veldig positivt. Det er ikke slik at folk behandler meg som en stakkarslig syk kvinne, og bare synes synd på meg – for det er ikke motivet mitt. Jeg håper bare åpenheten min kan hjelpe andre i vanskelige situasjoner.
Kan planlegge jul
Nylig fikk hun en god beskjed på sykehuset.
– Fram til nå har jeg tatt en CT-undersøkelse hver tredje måned, men sist fikk jeg beskjed om at denne undersøkelsen bare er nødvendig en gang i halvåret. Så nå for første gang kan jeg planlegge et halvt år fram i tid.
For Strand er seks måneder langt fram i tid.
– Det er det lengste jeg har planlagt på fem år, så det føles fantastisk. Nå skal jeg planlegge julen og kanskje noe gøy i januar for å korte ned den lange kuldeperioden. Kanskje tar jeg med meg skrivearbeidet til varmere strøk.
Boken «Eg er her enno. Livet med kreft» lanseres på Litteraturhuset i Oslo torsdag 20. oktober.
