– Det var dessverre en taper som sto på pressekonferansen, sier retorikkekspert
Mener Ropstad la seg så flat at det minte om begynnende liggesår.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Det han gjør er en såkalt klassisk apologi-strategi som tar i utgangspunkt i at jeg har skyld, jeg tar min straff. Det finnes flere varianter der man kan nekte, skyve skylden over på andre, forklare at man handlet i god tro, eller at det ikke var ment slik, men dette var den reneste løsningen for å formidle at han tar sin straff, sier retorikkekspert Kjell Terje Ringdal, til KOM24.
Lørdag ble det kjent at Kjell Ingolf Ropstad trekker seg som leder for Kristelig Folkeparti, og som barne- og familieminister etter skatte-avsløringen. Det var Aftenposten som kom med avsløringen.
Flat som et liggesår
– Vi kan se et mønster av religiøse overtoner som følger den katolske kirkes mønster, syndsbekjennelse, straff og syndsforlatelse til slutt. Så her danser ulike trosretninger fint sammen.
Ringdal peker på det taktiske og påpeker at det tok litt tid før han annonserte at han trekker seg. Både som partileder og statsråd.
– Han kjente nok trykket og følte seg presset til å handle. Når det blir så stort ville det vært ødeleggende for ham og partiet, om han fortsatt skulle klamret seg fast.
Han er sikker på at det ikke fantes noen annen utvei.
– Det var dessverre en taper som sto der. Partiet hans havnet under sperregrensen, han ble tatt i å bryte reglene, slik at han kunne ikke gjøre annet enn å legge seg flat. Det var ingen vei utenom, sier Ringdal.
Og sier at Ropstad «la seg så flat at det nok var begynnende liggesår».
Går inn i den store glemmeboka
– Hvordan klarte han seg gjennom pressekonferansen?
– Han klarte seg helt greit i denne rollen han påtok seg som den angrende . Det var ikke noe galt i hans væremåte, han sa og gjorde det han måtte, og kunne gå ut med et slags løftet hode. Alternativt kunne han protestert, men det ville vært forferdelig trist.
I likhet med andre politiske skandaler går dette med tiden inn i glemmeboka.
– Han har nok ingen stor fremtid i KrF, men i det store bildet går dette inn i den store glemmeboka over hendelser. Det store publikumet glemmer raskt.
Og at dette er en standard prosedyre i hvordan man behandler skandaler og hvordan man kommuniserer dem.
– Dette er som å danse vals eller takke for maten. Det følger en helt vanlig fast oppskrift.
