Derfor snakker DNB om utro tjenere og banksvindel

På mandag denne uken kunne man lese i Dagens Næringsliv om DNB som gikk ut og snakket om at de har oppdaget ansatte som stjeler kundelister, lekker interninformasjon og har forsøkt å manipulere datasystemene i oppsigelsestiden.

Men hvorfor i all verden gjøre det?

Jo, det ligger en bevist strategisk tanke bak det hele.

– Vi turte ikke å si et ord om det

– Da jeg kom til DNB var det jo sånn at når man snakket om sånne ting som bedrageri, sikkerhet, datainnbrudd og hacking, var holdningen at dette er livsfarlig å prate om og hvis vi blir forbundet med dette her, så tror alle det at vi ikke har ting på stellet. Det var virkelig det som var policyen her, forteller Vidar Korsberg Dalsbø, som er kommunikasjonsrådgiver i DNB.

Han har jobbet i banken i tretten år nå og forteller at også de på kommunikasjon holdt seg unna disse skumle temaene. 

– Vi turte ikke å si et ord om det eller å ringe medier. Og hvis medier ringte, så var det bare sånn, shit, krise, forteller han.

Men i løpet av årenes løp har dette endret seg og særlig de siste fem-seks årene har banken begynt å snakke høyt om tematikken. 

– Det blir stadig mer og mer åpenhet etter hvert som man aksepterer at ja, det er en risiko der ute. Og det er kun med åpenhet vi har mulighet til å kunne gjøre noe aktivt på det, få forståelse på området og være villige til å ta de tiltakene som skal til, sier sikkerhetsdirektør i DNB, Anders Hardangen, til KOM24.

Posten stopper umiddelbart all annonsering på Facebook

Han sier samtalen har gått fra å snakke om de vil stjele pengene til kundene deres, så om dem som ville stjele pengene fra banken og deretter om cybersikkerheten. Deretter vold og trusler mot de ansatte og nå sist om insidere. 

Dalsbø sier at det er to ting de oppnår ved å snakke om dette.

Ikke lett å få ledelsen med

– Det ene er at DNB oppleves som en ekspert på dette, at vi er en trygg bank. Men det viktigste er jo at vi setter kundene våre i stand til å avsløre svindel. Og det sparer vi penger på, sier han. 

Målet deres er også å sende signaler innad i organisasjonen om at det kan være en kollega, en person du har tillit til, som kan finne på å gjøre noe for egen vinning.

– Det gjør at man tenker mer forebyggende, at det kommer tettere på, sier Hardangen. 

Men det var ikke bare bare å få de på toppen i banken med på tankegangen om at det var lurt å snakke om dette. Så Dalsbø sier at det var et strategisk arbeid de la ned og at det var gjennom kultur de prøvde å snu det hele.

Deretter medietrening av nøkkelpersoner og de har bygd opp eksperter som media kan ringe direkte til. 

– Vi begynte med bedrageri, som er det mest tabloide temaet og så ble det hacking som nummer to, forteller han. 

Men de møtte motbør, men Dalsbø sier at når folk skjønte den ekspertrollen banken tok på feltet, så begynte snøballen å rulle. 

– Da begynte folk i ledelsen og folk ute i systemet å skjønne at oi, her kan man faktisk snakke om fagfeltet vårt uten at det blir negativt, sier han.

I ettertid har og andre banker fulgt på og gjort lignende ting. 

– Og vi har også et veldig godt samarbeid bankene imellom på kommunikasjonsfeltet. Her er vi ikke konkurrenter, men samarbeider om å ta kjeltringene, sier han.

DNB har jobbet med en svært tydelig kommunikasjonsstrategi for å få ut saker om tematikken. 

Vil saksøke Facebook

Da de begynte å fokusere på temaet inviterte de seg inn i det de så på som relevante redaksjoner for å lære journalistene der opp om tematikken

Avslørte Foxtrot-nettverket i Norge

Seinere har de begynt å lage en årlig trusselvurdering som offentliggjøres og de har begynt å arrangere fagseminar der også justisminister Emilie Enger Mehl i år dukket opp.

Banken mener og å ha avslørt at det svenske, kriminelle, Foxtrot-nettverket er aktivt i Norge og hadde invitert den svenske politisjefen til seminaret sott, for å få han til å fortelle om hvordan de jobber. 

– Når vi ser nye trender prøver vi alltid å gå ut i media og fortelle om det, sier Dalsbø. 

Det sier han har en god effekt og tvinger de kriminelle over på andre områder. 

Men problemet med dette er at det er så mange målgrupper man skal nå ut til. De eldre med lav digital kompetanse og de unge, med høy digital kompetanse, men lite livserfaring treffer du ikke på de samme plassene, med de samme virkemidlene. 

Eller menn som lures ved å ha en overivrig tro på økonomisk profitt eller kvinner som utsettes for kjærlighetsbedrageri. 

– Alle disse gruppene er forskjellige. Så vi når de ikke på en plass. Så det er utfordringen med å prøve å nå alle i ulike kanaler, sier han. 

For å eksemplifisere det: Denne uken gikk banken i DN ut og snakket om utro tjenere. 

Der tenkte banken langs to akser.

Hysj-hysj

Den ene er de som jobber i banken.

– Vi ønsker jo at egne ansatte skal være bevist på at det kan være en betrodd kollega i nærheten av deg eller det kan være en tillitsfull leverandør eller partner. Og det kan være mange årsaker til at noen kommer i en slik situasjon, sier Hardangen og peker på alt fra noen som går gjennom en skilsmisse, det kan være alkoholproblemer, jobb-bytte eller man er i en posisjon der man blir presset.

Det har vært vanligere å snakke åpent om det som skjer eksternt enn det som skjer på innsiden av egen bedrift.

– Det er snakk om folk du har sluppet inn, har tillit til. De sitter i dine rekker og skal hjelpe dine kunder. Det er det tøffere å prate om, at de kan også finne på å gjøre noe de ikke skal, sier han.

Målet deres er å bryte tabuet og gjøre det naturlig å snakke om.

– Men det er jo ikke til å legge skjul på at dette er kanskje et eksempel på en ting der det gjør litt vondt for noen. Her er vi der vi var litt på andre saker for fem år siden, nå er vi her og drar strikken enda lengre, sier han.

Derfor var de og klar med internkommunikasjon da saken gikk ut, der Hardangen brukte tid på Workplace for å fortelle om hvorfor de gikk ut med dette.

Det kom få reaksjoner internt, men skepsisen var der.

– Det er den skepsisen som følger med når det kjennes tett på kroppen, så vil man vite hvorfor man gjør dette, sier han. 

Hardangen skryter av samarbeidet de på sikkerhet har med kommunikasjonsfolkene i banken.

Han skryter av det han kaller for oversettelsesmodulen Vidar. 

– Vi sikkerhetsfolk har alltid likt å rope ulv-ulv for å få oppmerksomhet til fagområdet. Men det å få inn balansen fra kommunikasjonsavdelingen om hva dette betyr for helheten, hvorfor vi skal få folk interesserte og hvordan skal vi å kommunisere for å klare å nå målgruppene er viktig. Kommunikasjon har pusja oss for å forstå hva vi mener. Så oversettelsesmodulen Vidar har vært veldig viktig, sier han.

Denne typen svindel­annonser mener Meta er helt greit