Foodoras kommunikasjonssjef har opplevd trusler mot seg og familien
– Vi har en beredskapsavtale vi bruker når vi får ubehagelige henvendelser om hvordan man skal håndtere det best mulig
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Hvert kvartal skal vi ha noen kommunikasjonstiltak som vi er litt ukomfortable med. Det er viktig for å pushe seg selv og være litt ukomfortable, sier Mads Dokka Blybakken som er kommunikasjonssjef i foodora.
Han begynte i den helt nyopprettede stillingen og har brukt de første månedene til å bli kjent med jobben og finne ut hvilke områder man skal satse på i sin kommunikasjon. Han forteller om en tid preget av pandemi og høyt tempo.
Krevende veivalg
Da Norge stengte ned første gang hadde foodora 1100 bud i Norge og 80 personer som jobbet på hovedkontoret. I dag har de 340 administrativt ansatte og 3700 bud i 20 norske byer.
– Det man har sett er at det er en vekst som ikke avtar når ting åpner igjen. Det har vært et virkelig trykk, sier han.
Han sier det absolutt har vært behov for en person i hans rolle noe som fører med seg både muligheter og utfordringer. For det er en rolle som skal defineres. Og mye av det er opp til han selv.
– Det er krevende å tørre å ta noen veivalg på veldig kort tid og tørre å stå i det, sier han.
Et av valgene de har gjort er å fokusere på samfunnskommunikasjon og heller la dette med markedskommunikasjon ligge litt.
– Det jeg kunne bidra på var det med samfunnskommunikasjon, det å sørge for at omgivelsene aksepterer at vi driver på den måten vi gjør, veivalg vi tar. Det virker å være veldig fornuftig. Men man må ta raske beslutninger og tørre å stå i det, sier han.
Noe av det første han gjorde var å bestemme at tilgjengelighet og åpenhet skulle være grunnregelen.
– Det var ikke vanskelig å få til, men det er en litt ny vei, sier han.
Noe de har gjort er det å proaktivt skulle ta kontakt for å bygge relasjoner, gjerne politisk. Derfor har de hatt møter med blant andre næringsminister Jan Christian Vestre og Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik.
Familien har fått trusler
– Det er og trening for oss å gi verdi og nytte ved å fortelle om oss, sier han.
Men det å være tilgjengelig kan og ha sine kostnader. Blybakkens nummer er det eneste man finner når man leter etter kontaktinformasjon hos foodora. Det har ført til noen ubehagelige opplevelser alt, med folk som har ringt opp til han og vært truende. Også familien har fått merke det, forteller han.
– Det er en løpende vurdering jeg må ta. Familien har fått noen ubehagelige henvendelser, da må jeg ta noen vurderinger. Enn å så lenge har det gått greit, sier han og forteller at de har fått hjelp av profesjonelle som vurderer det til en håndterbar risiko.
– Jeg tror det har en verdi å være tilgjengelig for journalister og andre. Men vi har en beredskapsavtale vi bruker når vi får ubehagelige henvendelser om hvordan man skal håndtere det best mulig, sier han og legger til at de kunne valgt å ikke ha noen telefonnummer ute.
– Men enn så lenge er det en kostnad som jeg er villig til å ta, sier han.
I 2022 er det et par ting han mener blir særlig viktig for både foodora og kommunikasjonsbransjen.
– Det å bygge og ha tillit tror jeg blir avgjørende. Så skal vi ha det gøy. Ikke ta oss selv for seriøst, men ta sjanser, teste nye ting, sier han.
Blant de tingene han da drar fram er både levering med robot og vannscooter og snakker om at det er noe de vurderer å teste ut.
Han drar og fram at foodora har høy tillit i markedet og hvor viktig det er å ta vare på den og sørge for at kundene får det de bestiller til rett tid. Han sier han blir bekymret når han ser at tilliten i samfunnet er dalende. Da mener han merkevarene må gjøre ting enkelt.
– Ikke alt dette trenger å være så utrolig komplisert. Snakk på den måten du snakker og si det på den måten du vil, men må være i tråd med strategien, minner han på.
Og det er nå dette med rebellkvoten kommer inn, der de vært kvartal skal gjøre noe sprell som føles litt ubehagelig.
Det kan jo høres ganske ubehagelig ut når store konsern skal være ungdommelige og kule. Blybakken mener likevel det skal gå greit.
– Du må være deg selv i dag og i morgen, du må ha en tone of voice som er genuin, strategisk gode og evnen til å ha det litt gøy, sier han og peker på at foodora har vært det før med det svært omtalte vasestuntet i 2019.
Foreløpig vet de ikke hva de skal finne på første kvartal 2022.
– Vi må finne på noe gøy snart og har noen ideer i banken, men om noen har noen morsomme ideer og utfordringer er det bare til å ta kontakt, utfordrer Blybakken.
Vil være aktør man lytter til
I Norge er foodora ni personer som jobber med kommunikasjon og markedsføring. I fremtiden ønsker de å være en aktør man hører på når det skal lages nye reguleringer og være noen man kan gå til for å få informasjon. Derfor har de blant annet levert høringssvar til Fougner-utvalget om Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv.
Og det er en tematikk som opptar Blybakken, som peker på at foodora står i møtet mellom den norske modellen, der man har et organisert arbeidsliv og plattformmodellen der det er mange selvstendige oppdragstakere.
I Norge har foodora tariffavtale og bud i de store byene, der 86 prosent av de rosa budene jobber, kan velge ansettelse om de ønsker. En stor del av kommunikasjonen deres er nå å fortelle om de to modellene. For de skal som selskap være sentrale når det kommer til teknologi, innovasjon og norske verdier. Samtidig som de er basert på en ganske ny forretningsmodell som utfordrer mange bransjer og strukturer.
– Nå er arbeidet å fortelle om de to modellene, å være pioner. Det er mange som er åpne og nysgjerrige. Paul Olai-Olssen er tillitsvalgt hos oss og reiser land og strand og forteller om foodoramodellen, sier han.
