Bompengeselskapene: Derfor bruker vi penger på byrå
Bompengeselskapene har fått kritikk for måten de bruker penger på. Nå forklarer de hvorfor de henter inn ekstern hjelp.
Publisert
Are Søberg, kjent som Sløseriombudsmannen, gikk hardt ut mot samarbeidet.
Men hvor vanlig er det egentlig at bompengeselskaper inngår slike avtaler? Og hva brukes de primært til?
Ikke behov for fulltidsansatt
Birgitte Johansen er kommunikasjonsansvarlig i Vegfinans, som finansierer bompengeprosjekter i Innlandet, Viken og Vestfold og Telemark.
Hun skriver i en e-post til KOM24 at de er tilknyttet to byråer. Dinamo AS lager årsrapporten deres, og Kult Byrå som står for nettsidene deres. I begge tilfeller står Vegfinans for alt innhold selv, og bruker ikke byråer til annen produksjon.
– Av konkurransehensyn for våre samarbeidspartnere kan vi ikke utgi detaljert informasjon om disse to, men vi forventer å bruke litt over 100.000 kroner på årsrapporten, og for nettsiden betaler vi kun for årlig hosting, skriver Johansen.
– For vår del, som er et selskap med 19 ansatte, har vi vurdert at det ikke er behov for en fulltidsstilling innen kommunikasjon, så vi mener det er hensiktsmessig å benytte slike byråer i den grad vi gjør, fortsetter hun.
Annet kommunikasjonsarbeid i selskapet deles mellom ulike ansatte. Johansen har kommunikasjonsansvar som kun en liten del av sin rolle, som hovedsakelig går ut på å være prosjektleder i selskapet.
Ferde, som håndterer finansiering av bompengeprosjekter i Agder, Rogaland og Vestland fylke, bruker mellom 115.000 og 120.000 kroner på sin årsrapport. Der får de hjelp av byrået Aksell.
– De har vi samarbeidet med på rapporten i omtrent fem år, sier pressekontakt Marit Husa.
De har ikke andre byråsamarbeid utover dette.
Samme praksis i 24 år
Arne-Petter Lorentzen i Fjellinjen opplyser at de har hatt rammeavtaler med ulike designbyråer helt siden 1990, og at dette derfor ikke er noe nytt.
Fjellinjen AS eies av Oslo kommune (60 prosent) og Akershus fylkeskommune (40 prosent).
– Disse avtalene har i årenes løp bistått med design av blant annet årsrapport og nettside. Fjellinjen er en liten og effektiv organisasjon med ett årsverk på kommunikasjon og rundt 30 ansatte totalt. Selskapet kjøper tjenester i markedet fordi det er effektivt og kostnadsbesparende. Alternativet er å ansette flere, sier Lorentzen.
Videre sier han at Fjellinjen etter en offentlig anbudsrunde inngikk en fireårig rammeavtale med Bleed i januar i år.
– Bleed har nettopp bistått med design av årsrapporten vår. Innholdet i årsrapporten sto Fjellinjen for. Avtalen med Bleed har en potensiell totalverdi på 1,6 til to millioner kroner. Den brukes ved behov, og Fjellinjen faktureres per time brukt, sier Lorentzen.
Fjellinjen kjøper også tjenester innen kommunikasjon fra følgende selskaper:
- Zynk: Rammeavtale, kommunikasjon.
- Solvr: Rammeavtale, Drift og utvikling av nettside.
- Info Media: Medieovervåking. Samkjøpsavtale med Oslo kommune.
– Avtalen med Zynk er en 3-årig rammeavtale som ble inngått i 2023. Den har en verdi på 600.000 - 900.000 kroner. Fjellinjen faktureres per time brukt ved avrop, og de har bistått Fjellinjen i arbeidet med å få på plass en beredskapsplan, opplyser Lorentzen.
Bruker kommunikasjonsbyrå
Administrerende direktør i Vegamot, Marius Maske, skriver at de er en liten organisasjon med bare 13 ansatte, inkludert en ledelse på tre personer.
Vegamot finansierer bompengeprosjekter i Trøndelag og Møre og Romsdal.
– Design og kommunikasjon er ikke definert som kjernevirksomhet, og vi har ingen ansatte med dette som ansvar. Derfor kjøper vi tjenester innen dette området ved behov, skriver Maske.
Vegamot har inngått avtale med kommunikasjonsbyrået Strømsnes Røe.
I 2023 brukte de 100.352 kroner eks. mva på eksternt kommunikasjonsbyrå, opplyser direktøren. Dette var i forbindelse med utarbeidelse av selskapets årsrapport, og utgjør 0,1 prosent av selskapets driftskostnader.
– På generelt grunnlag kan jeg si at vi i Vegamot er bevisste at vi forvalter store verdier på vegne av samfunnet. Derfor er vi opptatt av forsvarlig og kostnadseffektiv drift i alle deler av virksomheten.
Erling Bortne svarer på vegne av Bompengeselskap Nord, som opererer i Nordland, Troms og Finnmark:
– Vi er en liten organisasjon med 4-5 ansatte og har ingen egne dedikerte ressurser på området og har derfor inngått avtale med Riktig Spor AS. Disse har vi sporadisk brukt i forbindelse med bistand til webdesign og innholdsproduksjon, design av årsmelding, produksjon av annonser i forbindelse med kunngjøring av takster og lignende.
De brukte:
I 2022: netto kr 65 480,-
I 2023: netto 48 600,-
I 2024: netto så langt kr 0
– Vi er pålagt å informere publikum samt kunngjøre takster og takstendringer og dekke kostnader til dette.
Ved oppstart av nye prosjekter, og spesielt i bypakker, er det behov for å informere publikum om eksempelvis takster, fritak og rabatter og hva dette kan bety for den enkelte bilist og kjøretøyklasse, opplyser Bortne.
– Det er også et stort behov ute blant publikum å få informasjon knyttet til trafikk og økonomi i de respektive prosjektene og hva bompengene går til. Nytteprinsippet står sterkt i bompengeinnkrevingen.
– Vi har ikke egne dedikerte ansatte knyttet til kommunikasjon og design. For vår del er fornuftig bruk av byråer formålstjenlig i arbeidet med å kommunisere åpent om trafikk og økonomi og for å nå ut effektivt til et bredere publikum med relevant informasjon.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
