Slik klarte Bymiljøetaten å få 100 000 følgere på Facebook
– Jeg husker fortsatt de første 1000 følgerne vi fikk. Da spiste vi gulrotkake for å feire.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
I 2008 startet Bymiljøetaten med Myscpace. I år har de ti-åsjubileum på Facebook, med 100 000 følgere. Kommunikasjonsrådgiver i Bymiljøetaten, Trude Olsen, husker da de fikk 1000 følgere på Facebook.
– Vi spiste gulrotkake for å feire, det husker jeg veldig godt.
Mye av strategien til Bymiljøetaten på sosiale medier er den samme, men mye har også forandret seg.
– Vi bestemte oss allerede i starten at vi skal svare alle. Vi svarer i utgangspunktet derfor på alle meldinger og kommentarer vi får. Det er ekstremt viktig omdømmemessig å jobbe internt i sosiale kanaler, men vi spurte ikke akkurat ledelsen om lov, forteller teamleder for kommunikasjon og marked i Bymiljøetaten, Mia Kolbeinsen til KOM24.
Det gikk ikke lange tiden før SoMe-teamet skjønte at vanlige bilde-innlegg ikke er veien å gå lenger.
– Det tok ikke lange tiden før vi forsto at det er video som er greia. Vi er et team på seks, hvor jobben vår er å synliggjøre det Bymiljøetaten gjør for Oslo. Man tenker kanskje at en offentlig etat ikke trenger omdømme, men det gjør man så absolutt. Synliggjøring av arbeidet vi gjør, det viser stolthet for arbeidsplassen. Da blir man flinkere til å samarbeide, sier Kolbeinsen.
Prøve og feile
Hun forteller at mye av suksessen ligger bak at de tør å prøve og feile når de skaper innhold.
– Med sosiale medier, får vi alltid tilbakemelding på det vi gjør. Det digger vi, Vi satte et tidlig målingsparameter hvor vi skal ha minimum tre saker ute i uka, og det skal nå minst 20 prosent, og engasjementet skal ligge på fire prosent. Det er noen tilfeller hvor det ikke går, men det skal skje. Hvis det ikke skjer betyr det at vi safer for mye, og da lærer vi heller ikke.
Kolbeinsen mener målingsparameteret også er en utmerket måte å måle suksessen.
– Dette er også et grunnlag for at vi kan se at vi gjør en jævlig god jobb. I fjor lå engasjementet på gjennomsnitt 8,2 prosent. Rekkevidden lå mellom 40 og 50 prosent.
Olsen forteller at mye av grunnen til at det går bra med teamet, er tilliten som ligger bak.
– Vi får lov til å lage videoer selv om man ikke har fått ekstremt mye opplæring. Vi får lov til å både prøve og feile, og får konstruktive tilbakemeldinger på videoene våre. Da tør man å feile, siden vi står sammen som et team på både godt og vondt. Hvis vi gjør en feil er det aldri bare en som gjør feilen, men hele teamet. Vi er egentlig som en liten familie, som hjelper hverandre gjennom godt og vondt.
På tur med Abdur
Olsen forteller at ikke alle videoene blir laget med proft kamera.
– Vi får lov til å bruke det vi er komfortable med. En i teamet har videoutdanning, og lager videoene med proft kamera. Det synes jeg er stressende, så jeg får lov til å skape videoene med telefonen.
En av de sakene som har gått best i år, er turvideoen med Abdur, hvor Halvor Pritzlaff Njerve filmet pensjonisten Abdur (73) mens han viser en av sine favoritt-turer i Marka.
– Mye har endret seg i måten vi lager videoer på. Før handlet det mer om reklame, men nå er folk mer interessert i å rett og slett høre om tørr fagprat i fine omgivelser. Menneskene vi lager videoer om har alle en rød tråd hvis vi sammenligner dem, nemlig at de alle har livsglede. De ser koppen som halvfull istedenfor haltom. De er rett og slett forbilder som kan vise andre mennesker roen og gleden rundt det de gjør.
Videoen med Abdur ble veldig populær på både Facebook og Instagram.
– På Facebook har videoen over 6000 likerklikk. Jeg tror den ble populær fordi det handler om livsglede, men en person som utstråler glede og god energi. Vi fant Abdur gjennom en annen vi har filmet før, og måtte lage noe rundt han. Vi ble med Abdur ut i Marka og var med han hele dagen, for å virkelig fange opp hvordan han er på video. Den har nådd ut til over en million mennesker på Facebook.
Hun forteller at innholdet de lager og hvilke mennesker de møter, får de inspirasjon for fra mange forskjellige steder.
– Noen ganger snakker vi med mennesker vi oppdager gjennom sosiale medier, andre ganger gjennom aviser. Noen ganger får vi inspirasjon gjennom helt andre steder. Jeg fikk en gang et kort av min mor en gang, med et bilde av en eldre dame som sto i spagaten med ordene: «Hva då kjerring?». Da fant vi etterhvert en dame som nå fyller 97 som driver med turn, og lagde video med henne. Inspirasjonen kommer rett og slett fra over alt.
