I mars 2018 kom saken som skulle prege Facebook og sosiale medier i flere år fremover. Aleksandr Kogan hadde utviklet Facebook-appen «This is your digital life» på oppdrag fra analyseselskapet Cambridge Analytica noen år tidligere. Appen samlet inn detaljert informasjon om 340 000 brukere og om deres Facebook-venner. Personlig informasjon om totalt 87 millioner mennesker ble misbrukt for å lage detaljerte profiler, som blant annet skulle hjelpe Ted Cruz og Donald Trump i deres valgkampanjer. Cambridge Analytica skal også ha jobbet for organisasjoner kjempet for at Storbritannia skulle melde seg ut av EU.

25 år med sosiale medier – Del 4: Skandalene

Etter tyve år med innovasjon og vill vekst, var det skandalene som skulle prege de neste årene i sosiale medier. Plattformene var blitt så store og mektige, og påvirket livene våre så mye, at stadig flere mente de måtte stilles til ansvar. Noen av de som mente det ble varslere, og kunne dokumentere kritikken sin.

Publisert

Cambridge Analytica

Mens de store plattformene innførte stadig mer moderering av falske nyheter, hatprat, trakassering og annet uønsket innhold, vokste det fram en motbevegelse som mente at det ikke var plattformenes oppgave å moderere innhold. Andrew Torba og Ekrem Büyükkaya var blant disse, og sammen utviklet de Twitter-klonen Gab, som ble lansert i 2017. Med sin «alt er lov»-filosofi, har Gab tiltrukket seg en rekke brukere som har blitt kastet ut av de store plattformene. De hevder å ha over 4 millioner brukere, men bare 100 000 av disse skal være aktive.

Christopher Wylie (til høyre)

Da Twitter bla lansert var hver tweet begrenset til 140 tegn fordi brukerne sendte sine tweets via SMS, som var begrenset til 160 tegn. I november 2017 annonserte Jack Dorsey at Twitter ville doble lengden på en tweet til 280 tegn. Nyheten var kontroversiell, og en del brukere mente at 280 tegn ville ødelegge det som var spesielt med Twitter. I tillegg til å øke lengden på tweets, ble Twitter-tråder introdusert. Ved å lenke sammen flere tweets ble det enklere å følge en diskusjon eller skrive meldinger som ikke fikk plass på 280 tegn.

I mars 2018 kom saken som skulle prege Facebook og sosiale medier i flere år fremover. Aleksandr Kogan hadde utviklet Facebook-appen «This is your digital life» på oppdrag fra analyseselskapet Cambridge Analytica noen år tidligere. Appen samlet inn detaljert informasjon om 340 000 brukere og om deres Facebook-venner. Personlig informasjon om totalt 87 millioner mennesker ble misbrukt for å lage detaljerte profiler, som blant annet skulle hjelpe Ted Cruz og Donald Trump i deres valgkampanjer. Cambridge Analytica skal også ha jobbet for organisasjoner kjempet for at Storbritannia skulle melde seg ut av EU.

Varsleren Christopher Wylie hadde vært sentral i utviklingen av analyseverktøyene Cambridge Analytica brukte. Han sluttet i selskapet i 2014, og delte store mengder interne dokumenter med flere journalister.

– Det jeg tenker på hele tiden, sa Wylie til The Guardian i 2018, er at, hvis jeg hadde tatt en jobb hos Deloitte i stedet, og de tilbød meg jobb, så ville ikke Cambridge Analytica ha eksistert. Du aner ikke hvor mye jeg har grublet på det.

Etter at The Guardian og New York Times avslørte skandalen 17. mars 2018, falt Facebook-aksjen som en sten på børsen, og selskapets verdi ble redusert med 134 milliarder dollar. Selv om Cambridge Analytica hadde brutt reglene for bruk av Facebooks grensesnitt, og plattformen selv ikke hadde bidratt direkte til misbruket, avslørte Cambridge Analytica-skandalen store mangler i Facebooks behandling av brukernes data.

Facebook tjente inn de økonomiske tapene igjen i løpet av kort tid, men skaden Cambridge Analytica gjorde på selskapets renommé henger fortsatt igjen i dag.

Parler og lyd

Markedet for modereringsfrie alternativer til de store plattformene var voksende i 2018, og i september ble Parler lansert. Etter en anonym start, fikk Parler sitt store gjennombrudd i 2020, da de store plattformene innførte strengere moderering. En ny bølge med konservative brukere fulgte da Donald Trump ble kastet ut av de store plattformene 7. januar 2021.

Gleden over alle de nye brukerne ble kortvarig, for 8. januar meldte Google at de kastet ut Parler fra sin app store fordi de manglet rutiner for moderering av innhold. Neste dag fulgte Apple etter. Også Amazon, som Parler leide sine servere av, varslet at de ville stenge serverne. 10. januar var Parler borte fra internett.

Parler gjenoppsto en måned senere, og er i dag en av mange alternative plattformer med mindre enn en million aktive brukere.

Er det noen som husker Clubhouse? Av enkelte døpt til det største som hadde skjedd på evigheter.

Selv om podkast allerede var et populært format, var det nok få som hadde sett for seg at lyd skulle dominere sosiale medier da vi gikk inn i 2020. Podkastmarkedet var også målet da Paul Davison og Rohan Seth utviklet appen Talkshow høsten 2019. Da appen ble lansert i mars 2020 hadde den byttet navn til Clubhouse. Med store deler av verden i lockdown på grunn av covid-19, var det kamp om å få invitasjon til å prøve den nye appen. Politikere, journalister, investorer, artister, skuespillere og andre kjendiser – alle ville prøve det nye formatet, å prate sammen. På Clubhouse var det ingen video og ingen bilder, bare lyd.

Clubhouse-suksessen gikk ikke upåaktet hen. I løpet av året hadde alle de store plattformene enten lansert, eller lagt planer for, egne lydprodukter.

I Frankrike lanserte Alexis Barreyat og Kevin Perreau sin egen app i 2020, uten at det fikk nevneverdig oppmerksomhet. To år senere skulle imidlertid BeReal ta verden med storm, som en motreaksjon mot den retusjerte virkeligheten mange opplever på Instagram og andre tilsvarende plattformer. En gang om dagen, på et tilfeldig tidspunkt, får alle BeReal-brukere varsel om at de har to minutter på seg til å ta et bilde. Hensikten er at BeReal skal vise deg slik du egentlig er, uten pynting, posering og redigering.

The Facebook files

I september 2021 publiserte The Wall Street Journal en serie artikler som de kalte «The Facebook files». Artiklene bygget på interne Facebook-dokumenter som varsleren Frances Haugen hadde delt med avisen. Måneden etter publiserte en rekke andre medier egne artikler basert på de samme dokumentene.

Frances Haugen

The Facebook Papers, som dokumentene ble kalt, avslørte blant annet at Facebook hadde kunnskap om at plattformene deres hadde negativ innvirkning på ungdom, at de bidro til spredning av falske nyheter og innhold som skapte sinne og pthe olarisering. Mye av kritikken gikk på at Facebook gjorde altfor lite for å redusere disse negative effektene, og prioriterte vekst fremfor brukernes sikkerhet.

Bare tre år etter Cambridge Analytica, var The Facebook files nok en stygg ripe i lakken for Mark Zuckerberg.

Man skulle tro at det er grenser for hvor mange alternative plattformer uten moderering det er behov for. Det mente ikke Trump-rådgiver Jason Miller, som sommeren 2021 forlot Trump og ble sjef for Gettr. Like før han sluttet hadde Miller hatt ansvaret for «From the Desk of Donald J. Trump», et forsøk på å skape en sosial kanal for ekspresidenten som endte med mageplask etter mindre enn en måned.

Gettr er enda en Twitter-klone for brukere som er så ekstreme at de har fått sine kontoer suspendert på Twitter. Miller hadde nok et håp om at den tidligere presidenten skulle velge Gettr som sin nye plattform etter å ha blitt kastet ut av alle de store. Det skjedde aldri, for Donald Trump hadde andre planer.

Truth social og sirkus Musk

I oktober 2021 holdt Trump pressekonferanse hvor han presenterte Trump Media & Technology Group. Planen var at TMTG skulle bli en ny mediegigant. Det første prosjektet som skulle lanseres var Truth Social, et nytt sosialt medium.

Truth Social ble lansert 21. februar 2022. Etter en del barnesykdommer begynte ekspresidentens tilhengere å strømme til plattformen. Etter noen ukers øredøvende stillhet begynte også Trump selv å bruke den. Men strømmene var ikke så strie som mange hadde håpet. Ifølge analysebyrået Similarweb hadde Truth Social 1,7 millioner unike besøkende fra USA i september 2022. Selv om det er mer enn de andre alternative plattformene, er det milevis unna de 89 millionene som fulgte Trump på Twitter.

Elon Musk på vei inn til Twitters hovedkvarter med en vask i nevene, eller som det stod på Twitter: Let that sink in.

Etter å ha snakket lenge om hvor mye bedre Twitter ville ha vært med han som sjef, la Elon Musk inn bud på Twitter på 44 milliarder dollar i april 2022. Budet var 30 prosent høyere enn verdien selskapet hadde på børsen. Musk ville «sette fuglen fri», og gjøre Twitter til en plattform for ytringsfrihet.

Kort tid etterpå begynte Musk å true med at han ville trekke budet. 44 milliarder dollar er veldig mye penger, spesielt for et selskap som ikke tjente penger. Twitter gikk rettens vei for å tvinge milliardæren til å stå ved avtalen. 27. oktober dukket Musk opp på Twitters hovedkontor og bekreftet at kjøpesummen var innbetalt, og at han var eier av Twitter.

Sirkus Musk var i gang.

Powered by Labrador CMS