Slik stupte omdømmet til Aker på kort tid: – Det er kort vei fra å ha et brukbart omdømme til at det går rett i bøtta
– Omdømme er ikke noe å ta for gitt.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
(STAVANGER): – Omdømme er ferskvare. Vi lærte mye av det og har fått erfare at omdømme ikke er noe å ta for gitt. Det kan rase fort.
Det sier Atle Kigen, kommunikasjonsdirektør i Aker ASA.
Han var tirsdag med i en debatt på ONS om omdømme og kommunikasjon.
Omdømmet stupte
Da fortalte han om det som skjedde i påsken 2009 da Akers eier Kjell Inge Røkke var i åpen krig med regjeringen og næringsminister Sylvia Brustad.
Årsaken til krangelen som varte i flere uker og kulminerte med en famøs pressekonferanse skyldtes Aker Solutions’ kjøp av flere datterselskaper i Aker.
Internt i Aker kalte de det for den store påskekrimmen 2009, sier Kigen.
Men han innrømmer at det gikk hardt ut over omdømmet til selskapet.
– På den tiden målte vi omdømmet til Aker jevnlig, der vi målte oss mot ti selskaper. Vi lå på tredjeplass men stupte rett ned til 10. plass, forteller han.
Og det fikk konsekvenser for dem.
– En ting er de ansatte synes det var pinlig, men kunder og samarbeidspartnere reagerte og. Det samme gjorde også kapitalmarkedet, vi fikk en skikkelig knekk der. Så det er kort vei fra å ha et brukbart omdømme til at det går rett i bøtta, sier han.
Anne Therese Gullberg, partner og seniorrådgiver i Kruse Larsen var med på debatten og forklarte hvor viktig det er for selskaper å jobbe med omdømmet.
For seint ute
Hun sa at å jobbe med omdømme betyr at du får bedre økonomiske resultater, da tiltrekker det seg investorer, de gode ansatte og det bidrar til å beholde kunder. Det kan og føre til at markedsverdien blir høyere.
Gullberg sier at de store trendene innen det å jobbe med omdømme akkurat nå er bærekraft og ESG, som på norsk blir miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold.
Men hun mener og at det er for få som jobber med omdømme.
– Det er ofte slik at selskaper er for sent ute, da er det krisehåndtering. De gode selskapene jobber på forhånd, så når det da oppstår kriser har de mye mer å gå på sier hun.
Det kan Hildegunn T. Blindheim fra Norsk Olje og Gass skrive under på.
Hun peker på at for 20 år siden var de som jobbet med olje og gass helter i Norge, men så fikk man et sterkere fokus på klimautfordringene i samfunnet.
– Bransjen tok tak i det litt for seint og det går for sakte framover. Det går utover omdømmet, innrømmer hun.
Da peker hun på at de som en bransjeorganisasjon har flere oppgaver. På den ene siden skal de sørge for å bringe det deres medlemmer trenger over til politikere og lokalsamfunn.
– Må ha fakta i bunn
– Samtidig er en viktig rolle vi har med mange mindre leverandører, det å oversette hvorfor blir vi så diskutert, hva forventer samfunnet av dere. Om vi som organisasjon ikke har tillit eller folk ikke tillit til det vi sier, da kommer vi ikke langt. Vi kommer ikke lang med politisk spinn, vi må ha fakta i bånn, sier Blindheim.
Samtidig er hun sikker på at norsk olje og gass-bransje har et bedre omdømme enn man kan få inntrykk av gjennom mediene.
Det får hun støtte ifra Gullberg i Kruse Larsen.
– Vi ser jo at i Norge at det har vært stabile tall på folks syn på bransjen. Det siste året ser vi og at støtten til gassproduksjon har gått opp, sier hun.
Kommunikasjonssjef i Equinor, Jannik Lindbæk, peker på at tillit åpner dører til støtte for det de driver med. Det er Blindheim enig i.
– Skal vi få mer tillit må vi levere på det som har vært nyheter de siste årene og få reell nedgang på utslipp. Vi får ikke mer tillit før vi viser at vi kan levere på det, sier hun.
