Anders Hammer med hard kritikk mot Forsvarets PR-arbeid i Afghanistan
– Framstår som propaganda.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– «Historien Om: Afghanistan» framstår som propaganda. Jeg var i Afghanistan og hørte på den i høst. Det var surrealistisk å høre framstillingene om hva Norge vært med på i en situasjon der Taliban kontrollerer landet, sier Anders Hammer, journalist, forfatter og dokumentarfilmskaper, på Kantars konferanse Medietrender 2022, onsdag.
Han møtte Yohan Shanmugaratnam, utenriksjournalist i Klassekampen og Kristine Hellkås Hellesland fra Forsvarets mediesenter til debatt om Historiene om Afghanistan og hvilken sannhet Forsvaret serverer oss gjennom sine kanaler, blant annet podkast.
– Imponerende arbeid
Hammer er veldig klar på at han mener at man på ingen måte får hele historien om Afghanistan ved å høre på Forsvarets podkaster.
– Forsvarets informasjonsfolk og oppgave er å framstille deres arbeid på en best mulig måte. Og det gjør de. Fortellerteknisk er det imponerende arbeid, men jeg vil ikke vurdere det journalistisk, sier han.
– Det er åpenbart problematisk å kalle det historien om Afghanistan. Det er en ukritisk gjennomgang av en del vanskelige dilemma som Forsvaret står bak, sier han og legger til at det største problemet er om lytterne tror det er journalistikk.
Han mener og at Forsvaret bruker forskerne i PRIOs legitimitet.
Hammer har selv, for 16 år siden, vært på pressetur til Afghanistan i regi av Forsvaret. Da valgte han å stikke av fra opplegget for å få et mer ærlig bilde på situasjonen. Senere har han blant annet bodd der nede i flere år.
Han sier at Forsvaret alltid har vært flinke til å tilrettelegge når det er snakk om saker som de selv ville ha ut.
– Stort problem
– Men jeg kom ikke inn eller fikk snakke med de når jeg hadde kritiske saker, sier han og forteller om en gang da han jobbet med en sak der norske soldater skal ha skutt og drept en sivil person. Da fikk han ikke snakke med de han ville blant norske soldater som var stasjonert i Afghanistan.
– Jeg oppfattet infoarbeidet fra Forsvaret gikk ut på å fordekke hva som hadde skjedd, hevder han og sier at det er et stort problem om Forsvaret fortsetter å jobbe på den måten som de har gjort.
Kristine Hellkås Hellesland er leder for digital kommunikasjonsavdeling ved Forsvarets Mediesenter og den som kom med ideen til podkasten «Historien Om:». Hun forteller at de lagde podkast for de har lyst til å fortelle om oppdraget norske styrker fikk for 20 år siden og hvordan har løst oppdraget.
Hun kaller det en serie som tar for seg hendelsene og hvordan de var med og utvikle Forsvaret, basert på et narrativ, men båret av enkelte soldaters opplevelser.
Hun understreker at det ikke er journalistikk de driver med.
– Det er kommunikasjon fra Forsvaret. Vi forteller historier fra Forsvarets perspektiv. Man må ha en tydelig avsender på kommunikasjonen, det mener jeg vi har gjort, sier hun.
I debatten ble det stilt spørsmål ved om Forsvaret bruker journalistiske grep i historiefortellingen sin. Det svarer hun på med et motspørsmål.
– Jeg vil heller stille spørsmålet om er det noen som eier en måte å fortelle en historie på? Jeg tror VG eller NRK ville løst det på en annen måte enn vi har gjort. Det ligger ikke i vårt oppdrag å drive kritisk journalistikk mot oss selv, peker hun på.
Anders Hammer var og kritisk til norske mediers innsats i Afghanistan de siste 20 årene.
– Norske medier har ikke gjort jobben godt nok når det gjelder krigen i Afghanistan i det hele tatt. Det er åpenbart at det ikke er prioritert nok av norske redaktører å ha folk der over tid, sier han.
– Umoralsk
Han mener det er enkelt å gjøre en god jobb, ved å snakk med et brett utvalg kilder i felt.
– Det er ikke så komplisert, men det må prioriteres, sier han.
Han nekter ikke for at det er risikabelt for dem som gjør den jobben.
– Men jeg mener man må ta risiko som journalist. Det er umoralsk å bare fokusere på egen sikkerhet når man skal ut og jobbe, ellers kan jeg bare bli hjemme. Oppgaven vår som journalist er å utfordre det offentlige bildet av norsk politikk, sier han.
Yohan Shanmugaratnam fra Klassekampen sier og at mediene gjorde ikke det de burde ha gjort underveis i krigen, noe som gjorde at Forsvaret klarte å skape popularitet rundt seg, mener han
– Man fikk ikke høre mye om de som ikke fikk det bedre, da mistet vi en viktig del av bildet og en viktig del av forklaringen på hvorfor det gikk som det gikk. ikke at vi i praksis ble involvert i en borgerkrig, sier han.
Shanmugaratnam er ikke sikker på at hele sannheten fra Afghanistan er kommet fram.
– Det jeg har savnet de 20 åra er afghanske stemmer som ikke har blitt hørt og norske soldater. Men jeg skulle likt å høre de fortelle om erfaringene sine helt uavhengig. Jeg tror det kommer nye historier i fremtiden enn vi har hørt til nå, sier han.
