«Sommertid er langsom tid – vi trenger mer langsom tid»
Vil du kommunisere godt med andre, er samtalene du har med deg selv er viktige, om ikke de viktigste.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Å vente, på rødt lys, har fellestrekk med sommerferien. Det går sakte, et halvt minutt virker som en evighet, og når det er over, lurer vi på hvor tiden ble av. Å vente, på rødt lys, er kjedelig. Sommerferie kan også være kjedelig, men på en god måte.
En sommerferie mottas med begeistring, venting på rødt lys er tredd ned over hodet på oss. Å vente er en ufrivillig pause, men i stedet for å la disse ufrivillige pausene irritere oss, kan vi omfavne dem. Bruke dem til vårt eget beste. Vi får uansett ikke gjort noe med situasjonen. Det hjelper lite å forbanne bilen foran, Mesta eller trikken.
Kvalitetstid. Om den blir brukt godt
Stoikerne skjønte dette. De delte verden inn i to typer hendelser. Hendelser vi kan gjøre noe med, og hendelser vi ikke rår over. De hendelsene vi kan påvirke er dem vi ofte snakker om; gjør en forskjell, gjør ditt beste, så går det deg godt og du kan være fornøyd med deg selv.
Men hva så med de situasjonene vi ikke rår over, hvordan skal vi forholde oss til dem. Vi skal ikke uroe oss over dem og ikke la dem påvirke oss. Men kan vi også bruke tiden de gir oss? For dette er langsom tid, kvalitetstid hvis den blir brukt riktig. Den blir dessverre alt for sjelden brukt godt, og som oftest renner den gjennom hjernen vår ubemerket.
Jeg vil påstå at en stoiker ville satt pris på å vente, også på rødt lys. Det er en situasjon han ikke kan gjøre noe med, altså forholder han seg til den med stoisk ro. En ro som ikke bare er en klisje, men en nødvendighet for en stoiker. Roen han finner i situasjoner som dette, som er tvunget på ham, gjør ham bevisst seg selv i verden. Hans reise stopper et øyeblikk og han kan kikke seg rundt, puste fritt og observere. I slike stunder får han tid til en samtale med seg selv. Denne typer samtaler de fleste er flinke til å ha med venner over en kopp kaffe. Samtalene med deg selv går ofte på automatikk, den surrer og går. Den gode samtalen over en kaffekopp med deg selv, blir bare sjeldnere og sjeldnere. Dagene skal fylles med inntrykk hvert eneste minutt.
Vil du kommunisere godt med andre, er samtalene du har med deg selv er viktige, om ikke de viktigste, men vi lar de svinne hen. Meningsfulle indre samtaler, blir byttet ut med underholdning og praktiske note to self. Enn så lenge er sommerferien unntaket, og under pandemien har det forsterket seg. Nye ferievaner har gitt folk flest en ekstra ro. Borte er jaget etter akkurat det hotellet, eller det nye feriemålet du bare må besøke. Ingen bamseklubb, men ro i sjelen allikevel. Det er derfor vi liker sommertid, og sommerferie. Slik sommeren var i fjor, og sikkert blir i år, er en stor kontrast til livet vi ellers haster oss igjennom.
Det haster å innimellom senke tempoet
Mitt håp er at vi skal ta med oss det gode vi har lært det siste halvannet året, da må vi være bevisst hva det er. Noe av dette gode er pausene vi har fått i våre liv, og vi skylder oss selv å bruke dem bedre. Vi trenger oversikt for å vite hva som er kvalitet. Haster du av gårde rekker du kanskje over mer, men kvaliteten på opplevelsene går betraktelig ned. Det haster å innimellom senke tempoet. Det vi lengter etter i hverdagen, er ikke langsom tid over lang tid, men kvaliteten som ligger i langsom tid i seg selv.
Filosofen Arne Næss sier: «Å gå den samme turen ti ganger kan gi deg følelsen av gjentagelse, men å gå den 100 ganger kan gi deg en fornyet følsomhet og glede over hver «bitte lille» ting på veien».
Ved å bruke pausene du får i ufrivillig gave i hverdagen godt, er jeg sikker på du kan snu bitte litt irritasjon til stor glede.
