Norske Jacob Lund er kommunikasjonsdirektør hos AstraZeneca: – Dette har man ikke opplevd siden andre verdenskrig
Jacob Lund er kommunikasjonsdirektør i et selskap med 76 000 ansatte. Hvordan har det vært å stå i stormen når det ble klart at de ikke kunne holde det de hadde lovet vaksineklare europeere?
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Det har vært helt ekstremt i januar og februar.
Det sier AstraZenecas norske kommunikasjonsdirektør, Jacob Lund, til KOM24.
Den svensk-britiske vaksineprodusenten var gjennom tidenes storm i januar, da det ble kjent de ikke kunne levere så mange vaksinedoser til EU som de først hadde lovet. AstraZeneca viste til produksjonsproblemer ved fabrikkene i Europa som årsak til at EU kunne få 60 prosent færre doser i første kvartal enn lovet. Det tilsvarer om lag 50 millioner doser.
– Once in a lifetime experience
Bare i norske medier er selskapet omtalt 3001 ganger til nå i år. 700 av oppslagene kom i løpet av noen dager. Til sammenligning ble de nevnt bare 86 ganger i hele 2019. Det viser tall fra analyseselskapet Retriever.
– Det har vært stor interesse for oss som selskap helt siden pandemien startet. Vi er en stor arbeidsgiver, da har det vært relevant hvordan vi forholder oss til nedstengingene, siden har det fortsett derfra. Siden samarbeidet med Oxford i april-mai ble kjent var det fokus på det og forskingsutvikling, ulike studier, godkjenning i Storbritannia i fjor. Så fikk du hele debatten rundt EU i forbindelse med godkjenning i januar, sier Lund.
Den gamle journalisten har jobbet i legemiddelgiganten, med hele 76 000 ansatte, i åtte år nå, og han har en stillingstittel som dekker noen spaltemillimeter alene. For han har fire ulike roller i selskapet. Han støtter den globale styreformannen i selskapet i alle hans engasjement, noe som før pandemien innbefattet mye reising med han. Han har og ansvaret for all intern og ekstern kommunikasjon i Sverige hvor de har 7000 ansatte og er det største selskapet på Stockholmsbørsen. Han har og et kommunikasjonsansvar for resten av den nordiske virksomheten, noe som innebærer et ansvar for å få ut alle deres produkter i Norden. Ikke nok med det så har han nå tatt ansvaret for kommunikasjon rundt global bærekraft i hele selskapet, som har et mål om å bli karbonnøytrale innen 2025.
Men nå er det koronavaksinen som har det største fokuset. 110 millioner mennesker har fått viruset som har stengt ned en hel verden i snart ett år og 2,3 millioner mennesker har mistet livet som en følge av det fryktede viruset.
Han sier det har blitt lange dager.
– Det har vært mange lange dager, lange helger og mye jobb. Men det er en once in a lifteime experience å være med på noe så fantastisk som å ta fram løsningen på et problem som lamslår hele verden. Det har man ikke opplevd siden andre verdenskrig, sier han.
– Vi forstår frustrasjonen og deler den
Normalt vil det ta rundt ti år å få utviklet og godkjent en vaksine, men AstraZeneca og Oxford har gjennomført prosessen på bare ti måneder.
– Det er en pågående kamp mot en felles fiende som er korona. Det å finne ut av det gir motivasjon som gjør at du tåler mer enn du vanligvis gjør, fortsetter han.
Lund mener og at fra et kommunikasjonsmessig synspunkt er det interessant når man jobber med noe som mange bryr seg om.
– Det er et stort ansvar også, men jeg tror hele den positive energien som vi føler internt er med på å drive en framover også. Det er en enorm stolthet internt i organisasjonen på det vi gjør, sier han.
Lund understreker at de ikke har hatt noen form for motivasjon for å ikke få fram så mange doser så raskt som mulig.
– For vi forstår frustrasjon og deler den.
– Det har vært vanskelig å få kommunisert at det er mye som skiller seg fra den tradisjonelle måten man produserer legemiddel på. Nå blir det produsert fortløpende og alt sendes ut til ventende lastebiler som tar de ut, sier han.
Når det blåser en storm rundt dem er de som skal snakke utad på vegne av selskapet avhengige av at de får god informasjon og har en intern organisasjon som er effektiv og som gjør at de hele tiden er oppdatert.
– Det har vi lykkes bra med. Vi bruker chatfunsjoner, og annet så vi lett kan dele informasjon raskt og på en effektiv måte. Så lenge man har bakgrunn og kontekst, så går det greit å forsvare seg og være tidlig ute med å peke på informasjon som er feil, for eksempel ryktet som spredde seg, som ikke stemte, sier han.
Det han refererer til er et møte med EU om leveringsproblemene de hadde og et rykte som gikk i forkant om at AstraZeneca hadde tenkt å trekke seg fra møtet, noe de tidlig gikk ut og avviste.
Savner ikke livet som journalist
Han vil ikke svare på spørsmål om han føler de har blitt urettferdig behandlet.
– Jeg av den oppfatningen av at det ikke hjelper å klage på hvordan man blir oppfattet. Vi tror på det vi gjør, vi føler at vi er med på å løse et problem og det uten et profittønske. Det er ikke det som driver oss. Det er genuint hele veien fra toppen i selskapet. Vi har et brennende ønske om å bidra med den ekspertisen vi har, sier han.
Før Lund begynte i AstraZeneca og fikk de mange titlene han har i dag, var han journalist. Først i NRK, deretter i VG der han blant annet var Norden-korrespondent. Han har bodd i Stockholm siden 2003 og sier han hoppet av journalistyrket da han følte han ble litt for komfortabel i jobben sin.
Han sier han ikke savner det å være journalist.
– Alle bør strekke seg etter nye utfordringer og sprenge litt grenser. Våge ting man ikke trodde man kunne mestre, sier han.
Derfor ble det kommunikasjonsbransjen på han. Han begynte i det som da het Burson-Marsteller, Burson Cohn & Wolfe i dag. Etter noen år der ble det farmasibransjen på han. Der stortrives han.
– Personlig drives jeg veldig av det å ha innsikt og bred kunnskap om det vi holder på med. Jeg er ikke noen detaljekspert. Men det å ha overblikket over alt vi holder på med og kunne kommunisere det både eksternt og internt. Det er veldig spennende, sier han.
Han sier at mange av hans kolleger heller vil fokusere mer på spesifikke områder, men at han selv trives best med det brede perspektivet.
– Det blir mye mer variert og du er involvert i alt mulig rart fra helt enkle små lokale ting til nasjonale og globale utfordringer. Det er en spennende miks, mener han.
Men det er ikke tvil om at medisinprodusentene også blir utsatt for en del kritikk og beskyldninger om uetisk framferd. Hos mange er de uglesett.
– Jeg fikk det inn hjemmefra. Jeg har en far som er lege og var skeptisk til legemiddelbransjen. Det var på en tid da de gjorde seg fortjent til dårligere rykte. Da var skottene mindre mellom leger og de som produserer medisin. I dag er det en ekstremt regulert bransje, der etikk og moral står veldig sentralt. Det er en bransje der du er med og endrer menneskers liv, noe som gir en eksterm motivasjon til å gå på jobben hver dag, sier han.
– Men det er en bransje som ofte blir beskyldt for å sette svært høye priser på nye medisiner, noe som gjør at mange ikke har råd til de?
– Det handler om måten industrien er satt opp på. Forskning og utvikling koster ekstremt mye penger. Man må gjøre store studier, det er krav til dokumentasjon. Det er enorme kostnader forbundet med å ta fram legemiddel, og så er det mange prosjekt som ikke leder til noe, så det er kostnader knyttet til disse. De prisene settes for å kunne finansiere ny forskning i stor utstrekning. Klart at noe går til eierne også, for at det skal være interessant å investere i bransjen, sier han.
Han sier og at han aldri før har jobbet på et sted der dette med moral og etikk står så høyt i kurs.
Først i køen hjem til Norge
– Det er ikke akseptert å ta noen snarveier og vi er ekstremt varsomme med å markedsføre produktene våre. Men prisdelen er en kompleks materie, men det henger i hop med hele finansieringsmodellen i industrien, mener han.
Over 622 000 svensker har fått det fryktede koronaviruset og hele 12 500 svensker har mistet livet som følge av viruset. Selv har Lund sluppet unna viruset til nå, til tross for at både folk på hans team og datteren hans har fått det. Men en konsekvens er at han ikke har fått sett foreldrene sine på et år. De er bosatt i Oslo og Lund innrømmer at han ser fram til å se dem igjen.
– Jeg savner familien i Norge ekstremt mye. Jeg har ikke truffet de på mer enn et år, så jeg ser fram til at vi skal ta bort grensehindrene og kunne bevege oss fritt. Jeg kommer til å stå tidlig i den køen når det blir mulig å reise, sier han.
Men han har ingen planer om å gjøre nordmann av seg igjen med det første, til det har han det for bra i Sverige. Men det er en ting han savner med hjemlandet.
– Det jeg savner fra Oslo er nærheten til fjellet og ski-mulighetene. Det er mer begrenset i Stockholm, selv om vi har masse snø i vinter, sier han.
