Utviklerkrise for norske mediehus – Millionlønninger i bransjen
– Når produktsjefen sier at lønnspresset er veldig høyt, så må dere tro på det.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
(Bergen:) – Det er et vanvittig pressa marked, alle trenger utviklere og designere. Og du klarer å finne de, men det tar et halvt år å finne rett person, og når du gir dem et tilbud sier de at «jeg skal tenke på det og de fem andre tilbudene jeg har fått». Lønnspresset er superdramatisk, men jeg tror ikke løsningen er å si at man ikke kan legge seg på det nivået. Du må betale det det koster for å få tak i et talent.
Det sier Ola Stenberg, produktdirektør i VG, i en panelsamtale sammen med produktutviklingssjef Inge Thorud i NRK og Chief Product Officer i Confrere, Ida Aalen under Nordiske Mediedager i Bergen.
Høyt lønnspress
Temaet var om hvordan man konkurrerer med de store tech gigantene på teknologiutvikling og lønninger var et viktig moment her.
Ida Aalen pekte på de store gigantiske aktørene i USA som etter pandemien har sagt at de kan ansette folk over hele verden, men som samtidig betaler Sillicon Valley-lønninger. Hun drog fram Twitter som et eksempel som hun hevder betaler 200 000 dollar i lønn samt like mye i aksjer, for en som ikke har lederansvar, men er en erfaren og dyktig utvikler.
– Facebook har sagt at de skal ansette 10 000 mennesker i Europa, der kam man få enda høyere lønninger. Men det er mange som ikke vil jobbe i Facebook og Twitter og som vil ha et norsk sikkerhetsnett. Der kan mediebransjen tilby noe meningsfullt. Men når produktsjefen sier at lønnspresset er veldig høyt, så må dere tro på det, sier hun.
Aalen sier at det ikke er uvanlig å betale over en million kroner i lønn i Norge og, for folk som bygger noe.
Inge Thorud i NRK bekrefter utfordringene med å få tak i de rette folkene og peker på at de i Norge kjemper mot aktører som NAV og Skatteetaten.
– Mobilutviklere er enda vanskeligere enn det igjen. Jeg lurer på om vi må gjøre mer internutdanning i NRK for å få den kompetansen vi trenger over tid, sier han.
Yngre og yngre
Der får han støtte fra Stenberg i VG som sier at de har begynt å hente inn lærlinger for å sikre seg kompetente, unge utviklere.
– Det er en ting jeg har skikkelig tro på og det er at du må gå yngre til verks og få nye perspektiver. Det jeg ser er at de blir yngre og yngre, men er kjempeflinke. Det er masse ungt talent der ute, om man får de og har journalistikken som argument for å jobbe her, sier han.
En av utfordringene er den ujevne balansen når det kommer til ressurser som er der ute. Til dem har Aalen et klart råd.
– Man må se på hva er rammene våre og hva er det vi kan? Klassekampen kan ikke leke VG og VG kan ikke leke Facebook. Man må lage strategier basert på de ressursene en har, sier hun.
Må snakke sammen
Men også internt på i mediehusene er det utfordringer. Særlig den med kulturforskjellene mellom redaksjoner med høyt tempo og utviklere som trenger tid på å utvikle prosjektene. Stenberg peker på at med unntak av gravemiljøene er mediehus basert på minutt til minutt-rapportering, mens det for utviklere er naturlig med prosjekt som varer fire-fem måneder.
– Det å snakke om prosessen for produktutvikling er viktig. Vi må ha samme forståelse, det har vi brukt mye tid på. Og selv om man nå er mye mer enig om hva som skal til for god produktutvikling. Vi må enes om hvordan vi skal jobbe. Om vi roter det til på produktutviklingen er vi i trøbbel. Men det er feil å si at nå må journalistene skjønne dette, men vel så viktig er det at utviklerne og designere engasjerer seg i journalistikken. De må gå ned på desken og snakke med folk, dere må skjønne hverandre. Det går ikke en vei, peker han på.
