Til minne om Casper Pajuniemi Lehland

På vegne av alle venner og kollegaer i Høyre

«Det har skjedd noe helt forferdelig. Casper er død». 

Om kvelden søndag 4. februar fikk alle vi som jobber i Høyres stortingsgruppe en telefon vi aldri trodde vi skulle få.

Det er alltid vondt når noen dør, og enda verre når et ungt menneske dør. Når en som er så full av liv og tungt til stede som Casper var, er det i tillegg ikke til å begripe. For ikke å snakke om vanskelig å forsone seg med.

Gikk mot strømmen

Med følelsene utenpå kroppen og en mimikk som sjelden etterlot tvil om hvor han sto, tok Casper helt naturlig ethvert rom han gikk inn. Med sømløse overganger forente han rå humor, med ekte omsorg for folk rundt seg.

 Trauste sørlendinger er kjent for å bli så «sinna at æ nesten sa det te an». Casper var utypisk. Han pakket sjelden inn budskapet, men sa ting slik han så det. Han var ikke redd for å være uenig, gå mot strømmen, og kunne kose seg med å teste hvor langt han kunne tøye strikken i en meningsbrytning. 

Slik bidro han til å heve takhøyden og skape en åpnere, ærligere og mer direkte samtale- og tilbakemeldingskultur blant oss kollegaer.

Gutten fra Kristiansand ble ansatt i Høyres stortingsgruppe 19 år gammel, i 2019. Han skulle jobbe med innhold til partiets sosiale medier, slik han allerede hadde gjort i halvannet år for NHO-sjefene Kristin Skogen Lund og Ole Erik Almlid.

Hvis noen skulle være i tvil: Det er ikke vanlig at 19-åringer som har droppet ut av videregående får jobb. Ikke i Høyre, ikke i NHO, ja knapt nok noen steder. 

Det var et risikoprosjekt av en ansettelse, mente noen. En sjanse å ta, mente andre. Men Casper feide raskt all tvil til side. Han var som skapt for det. 

Var i sitt ess

Mens jevnaldrende feiret russetid, håndterte han forventninger, krav og utfordringer de fleste først møter mye senere. Å få kontor på Stortinget vil for nesten alle innebære å bli kastet ut på dypt vann. Langt eldre og mer skolerte folk har sunket. Casper svømte. Så godt at han gradvis fikk flere arbeidsoppgaver og større ansvar.

Med medfødt teft for budskap og vinklinger, tabloid sans og sosiale ferdigheter de fleste kan misunne, hadde han et glimrende utgangspunkt for å mestre kommunikasjonsfaget. 

Legg til en intuitiv politisk forståelse, et lynraskt hode og en solid dose kreativ galskap. Som presserådgiver var han i sitt ess.

I løpet av årene i Høyres stortingsgruppe hadde Casper kommunikasjonsansvar for utenriks, forsvar, justis, innvandring og kontroll- og konstitusjon. På det meste alt sammen på én gang. Og han elsket det. 

Særlig stolt var han nok av å jobbe tett med Ine Eriksen Søreide og Peter Frølich, og når han kunne levere ideer og forslag til Erna, som ble realisert.

For Casper forsto at i Høyre er det initiativets makt som rår.

Etter alle partnerdrapene i starten av januar, kom Casper opp med ideen om å sette ned et ekspertutvalg som sammen kunne legge grunnlaget for lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner i alle de 107 Høyre-styrte kommunene her i landet.

Det ble et veldig fint oppslag i VG, som han dessverre aldri fikk se. Men viktigere: Det blir en realitet. En enkel idé han fikk en morgenstund på Stortinget, så tidlig at vi andre fortsatt lå under dynen, kommer til å hjelpe voldsutsatte kvinner. 

Og dette er bare det ferskeste av utallige eksempler på ting Casper har utrettet i Høyre.

Det faglige tomrommet blir stort, men Høyres stortingsgruppe er også et sted der kollegaer blir venner, som Casper hadde mange av. 

Det er først og fremst samtalene, rausheten, engasjementet, latteren, de grovt sjikanerende vitsene og tydelige meldingene vi så inderlig gjerne skulle hatt mange år til med.

Slipstvang

Et par uker før han forlot oss, tok Casper for seg hele kommunikasjonsavdelingen, etter at noen hadde møtt opp på jobb i et antrekk han anså som uparlamentarisk:

«Jeg har proklamert slipstvang siden 2019. Tirsdag, onsdag og torsdag – minimum! Hvis man vil gå i flanellsskjorte kan man søke jobb i SFO».

Gutten fra Kristiansand ble voksen i løpet av de fem årene han fikk i Høyres stortingsgruppe. I mange diskusjoner var han plutselig den mest erfarne, og den vi andre gjerne ville høre vurderingen til. Nå må vi drodle videre og drikke øl alene.

Noen ting lar seg ikke så enkelt forklare. I livet, så som med døden. Men en sjelden gang dukker det opp mennesker som bare har det. Casper Pajuniemi Lehland var et slikt.

Nå er han død. 24 år gammel.

Det er helt forbanna meningsløst, som han ville sagt det selv.

Vi lyser fred over Caspers minne. Vi kommer til å savne deg noe innmari.