«Danmarks Sylvi Listhaug»: Dømt av retten, frikjent av fansen

Til manges store overraskelse, ble tidligere innvandringsminister og Venstre-nestleder Inger Støjberg nylig dømt i Riksretten. Støjberg ble dømt til 60 dagers ubetinget fengsel etter en ulovlig instruks om at alle asylsøkerpar skulle skilles fra hverandre, hvis en av dem var mindreårig.

Tirsdag ettermiddag besluttet et stort flertall i Folketinget, inkludert Støjbergs tidligere parti, at den populære politikeren erklæres som et uverdig medlem av Folketinget.

Uavhengig av om du tilhører gruppen som mener saken er en seier for rettstaten eller om du er en av Støjbergs lojale støttespillere som for lengst har gitt henne martyrstatus, er saken interessant å se nærmere på fra et kommunikasjonsperspektiv.

Facebook-eksperten Støjberg

Likes-dronningen Støjberg har lenge vært kjent for sin kompromissløse og polariserende retorikk i sosiale medier. Hun har aldri vært redd for å ta tak i omstridte spørsmål, og hennes egen Facebook-side minner til tider om et innvandringskritisk debattforum. Kombinasjonen av personlige innlegg for å tilfredsstille de hun allerede har ombord i båten, og provoserende innlegg for å sette fyr på debatten, har skapt en enorm rekkevidde langt utover de nesten 200 000 følgerne hun selv har på siden sin.

Støjberg har definitivt forstått engasjementsleveregel nummer én på sosiale medier: Alle kommentarer er med på å skape større rekkevidde, også de kritiske. Jo flere interaksjoner Støjberg får på Facebook-siden, jo større synlighet får innleggene hennes. Dette skaper et paradoks. Den politiske motstanden hun møter i kommentarfeltet bidrar til at hun når lenger ut med budskapet sitt, og kombinasjonen gir en selvforsterkende effekt.

Ja, det er kanskje en grunn til at hun ofte omtales som «Danmarks Listhaug».

Skapte sitt eget eksklusive ekkokammer

Splittende og provoserende poster om innvandring og integrering på Facebook er ikke noe nytt. Ulempen er selvfølgelig at algoritmene ikke kan kontrolleres, og kritikken kan bli større eller annerledes enn forventet. Facebook-gruppa «Danskerne som IKKE støtter Støjberg», med nesten 180 000 medlemmer, ble et godt eksempel på at motstanden raskt ble stor og utkonkurrerte Støjbergs støttegruppe med sine 43 000 medlemmer.

Men den tidligere innvandringsministeren hadde en plan på lur. I oppkjøringen til riksrettssaken opprettet Støjberg nemlig sitt eget betalingsmedium, inger.dk, hvor interesserte kan få tilgang til toppolitikerens egne nyhetsoppdateringer, intervjuer og videodagbøker fra riksrettssaken for 25 kr i måneden. Gjennom sin egen selvstendige kommunikasjonskanal, som hun selv kaller for «en folkegruppe», sikret hun seg å kunne styre narrativet rundt rettssaken, seg selv og sine handlinger under ministerperioden.

Med betalingsmediet skapte hun altså sitt helt eget ekkokammer, der hun både tvinger media til å følge med og samtidig skaper strategiske agenter blant abonnentene sine.

Pressure styrker staben - ansetter to nye digitale rådgivere

«Jeg gjorde det for jentene»

Selv om det fra juridisk hold ikke var tvil om at instruksen var ulovlig, forsøkte Støjberg lenge å snu saken til å handle om verdier og barnebruder. På sin egen medieplattform, helt urørlig for kritikk, fikk hun overbevist og underholdt sin eksisterende fanskare og trolig hanket inn enda flere. For disse menneskene vil det sannsynligvis ikke spille noen rolle om den tidligere ministeren har gjort noe ulovlig eller ikke.

Som flere danske kommunikasjonseksperter har pekt på, kunne Støjberg ved å selv fremstille hva som er sant i saken gjennom sitt enveis mikrounivers, unngå kritikk fra både journalister, Facebook-kommentarfeltet og politiske opponenter. I tillegg til å fritt fortelle sin versjon av virkeligheten, til de som er villige til å betale for det vel og merke, kunne hun avfeie kritiske spørsmål og samtidig indirekte fortelle til følgerne sine at dekningen av saken i tradisjonelle medier ikke er noe annet enn falske nyheter, justismord og ren heksejakt.

Virkelighetsbeskrivelsen til Støjberg, om at hun handlet som hun gjorde fordi hun «følte en moralsk og menneskelig forpliktelse til å beskytte jentene», blir nok for de fleste historien som står igjen om riksrettssaken. Når saken nå av mange omtales som «Barnebrud-saken», er det ikke tvil om at hun har lykkes med noe helt sentralt - å få folk med over i sin virkelighet - at hun har rett og at retten har feil.

Er vi på vei mot «replatforming»?

Kan Støjberg-eksempelet være starten på en ny trend? Vil flere politikere droppe de tradisjonelle sosiale mediene til fordel for en plattform de kontrollerer på egenhånd? Trump forsøkte det, men fikk det ikke til. Støjberg har åpenbart fått det til, til tross for å ha blitt kjent skyldig i en historisk riksrettssak.

Ved å flytte seg vekk fra sosiale medier og over til sine egne personlige plattformer skjer det noe med maktbalansen mellom politiker, mediene og folket. Enkeltstående politikere kan nå opptre fritt og uavbrutt i et direkte talerør til folket, og slippe å forholde seg til andre, enten det er i kommentarfeltet eller i partiledelsen.

Kommunikasjonsmessig kan det være helt genialt. Genialt for samfunnet og demokratiet? Sannsynligvis ikke.

En mulig konsekvens dersom dette er starten på en «replatforming»-bølge kan være at vi står overfor ytterligere politisk polarisering enn hva vi har i dag. Som man kan se i Støjberg- saken, kan «replatforming» også ha en forsterkende effekt på tilhengerne man allerede har med seg. Kan det bidra til å øke avstanden mellom forskjellige virkelighetsforståelser og hva som er sannheten? I USA vil ikke republikanere og demokrater snakke med hverandre. Falske nyheter får stadig mer oppmerksomhet. Og for de av dere som husker Black Mirror-episoden med den animerte figuren Waldo som først vant det lokale valget og deretter tok over hele verden: Skal vi virkelig male med den største og mørkeste penselen vi har, så bør vi kanskje forberede oss på at det worst is yet to come?

Som eneste byrå i landet spesialiserer Pressure seg på å lage «digitale fakkeltog»: – Vi er akkurat der vi skal være