Lite Oslo-designbyrå leverer ny visuell profil for festivalinstitusjon
Designduoen på Grünerløkka har mye kultur på oppdragslista.
Kongsberg Jazzfestival markerer årets 60-årsjubileum med ny visuell profil.
Det er det lille Oslo-byrået Smuss Studio som har fått oppdraget med å designe ny visuell profil til Kongsberg Jazzfestival.
– Hovedmålet har vært å lage en høylytt og leken visuell profil med inspirasjon fra fortiden, men med et friskt uttrykk som funker godt både i 2024 og de neste årene, sier Jørgen Brynhildsvoll i en pressemelding, som sammen med makker William Stormdal startet opp Smuss Studio i 2022.
Spennende oppdrag
Designduoen holder til i et gammelt butikklokale i Rathkes gate på Grünerløkka i Oslo og har hatt mye kultur på oppdragslista.
I hylla på kontoret står både vinylplater og bøker med Smuss-omslag. Smuss har også designet Litteraturhusets nye nettsider, men Kongsberg Jazzfestival er første festival på kundelista.
– Vi har alltid ønsket å jobbe med en festival. Det er et spennende oppdrag, for det er så mange formater designet skal brukes i, sier Brynhildsvoll.
– Kongsberg Jazzfestival er både en byfestival og en sjangerfestival med sterk identitet. Du skal farge byen, og du skal forvalte viktig norsk musikk- og festivalhistorie. I tillegg er det 60-årsjubileum for festivalen, som gjør det litt ekstra stas, fortsetter han.
– Vi ønsket oss en grafisk profil som gjenspeiler festivalens unike personlighet og historie, og som uttrykker at vi er stolte av hva vi har vært, hva vi er og hva vi skal være fremover, sier festivalsjef Ragnhild Menes.
Ikonisk logo
Festivalens logo slik vi kjenner den i dag har vært i bruk siden 1971.
– Logoen til Kongsberg Jazzfestival har ikoniske kvaliteter. Skriften som ordet «jazz» står i er Cooper Black, som var populær på 60-tallet, og som i seg selv representerer musikk og popkultur. Den er brukt på utallige plateomslag, fra «Pet Sounds» med The Beach Boys til «Boots» av Nancy Sinatra.
Logoen er løftet opp og fram i den nye grafiske profilen.
– De siste årene har logoen vært innestengt i sirkelen sin. Vi har sluppet den fri, blåst den opp, kanskje til og med overdrevet litt. Det er et nikk til designhistorie, ettersom logoen ble brukt mye mer som blikkfang på 70-tallet. Vi har tillatt oss å bruke den i repeterende mønstre, nesten som en rytme, forklarer de.