Pressetopp mener man bør straffes med bøter for brudd på offentlighetsloven

Norske pressetopper reagerer på forslagene som er kommet fram i KOM24 de siste dagene der det igjen blir foreslått av flere å fjerne mulighetene for å publisere søkerlister for offentlige stillinger. Blant de som reagerer er Tron Strand, leder i Pressens Offentlighetsutvalg.

Han mener at det å bli ansatt i et offentlig verv er ikke en privat handling.

– Ikke veien å gå

– Det er snakk om å forvalte offentlige ressurser og verdier på vegne av skattebetalerne, borgerne i Norge. Det er årsaken til at vi holder oss med åpenhet når det gjelder søkerlister og øvrige forhold knyttet til offentlig virksomhet, sier han til KOM24.

Han sier at ordningene er etablert for å forhindre vennehandlinger og korrupsjon. Derfor mener han det er en dårlig ide å tillate at ingen søkerlister skal være offentlige.

– Det er ikke veien å gå i et samfunn som bør være preget av åpenhet, innsyn og tillit, å etablere mer hemmelighold, sier han.

Hodejeger mener offentlige søkerlister skremmer vekk gode kandidater

Stran mener at de som søker offentlige stillinger må tåle at det er offentlighet rundt stillingene deres. Men han innrømmer at det har noen nedsider å søke på offentlige jobber og.

– Om de ikke vil søke stillinger for de er redd for å ikke få jobben, så skjønner jeg det. Men det er ikke god nok grunn til å holde seg med hemmelige søkerlister, sier han.

Stran sier at slik lovverket blir praktisert i dag er det for mye hemmelighold, og at det på mange måter ikke fungerer etter hensikten.

– Mange får lov til å bli unntatt offentlighet uten tilstrekkelig grunn. Sånn sett fungerer det ikke godt nok. Men at noen har på følelsen av de går glipp av gode søkere for det blir praktisert åpenhet, anser jeg som en påstand som ikke nødvendigvis holder, sier han.

– Mer byråkrati, mindre gjennomsiktighet

Han er svært kritisk til forslaget som både Bård Idås fra MeyerHaugen og Even Bolstad fra HR Norge har ytret støtte til, nemlig at en forvaltningsrevisjon skal kontrollere prosessene i ettertid.

– Det blir mer byråkrati og mindre gjennomsiktighet av det. Nå er det slik at lokalaviser over hele landet følger med på søkerlister på viktige stillinger, og slik skal det være, sier han.

Stran peker på at det er så mange viktige stillinger som besteettes i løpet av et år at det vil fordre et voldsomt byråkrati om man skal ha en revisjon i ettertid.

– I dag har vi et kostnadseffektivt, åpent og tillitsvekkende system som er etablert gjennom offentlighetsloven slik vi har det i dag.

Han får støtte fra Elin Floberghagen, som er generalsekretær i Norges presseforbund. Hun sier at loven er fin som er den er i dag, problemet er bare at loven ikke blir fulgt. Hun peker på at åpne søkerlister skal gi folk flest sjansen til å ta debatten før folk blir ansatt i viktige stillinger i samfunnet.

Forsker: – Jeg vil fraråde alle å søke jobb i det offentlige om du ikke kan leve med å få navnet ditt i avisen

– Debatten rundt ansettelsen av Nicolai Tangen i Oljefondet hadde blitt langt bedre om den hadde blitt tatt før ansettelsen, og ikke etterpå.

Hun peker på at Norges bank innrømte at de bevisst brøt loven og at det peker på et av de største problemene med loven, som den er i dag.

– Et av de store problemene er at det ikke har betydning om du bryter loven, peker hun på.

Verdens beste offentlighetslov

Hun mener at man rett og slett bør begynne og følge loven, slik som intensjonen har vært.

– Det er en god start. Vi har verdens beste offentlighetslov. Problemet er at det koster ingenting å bryte den. Det må innføres sanksjoner ved den typen brudd, sier hun.

Mener offentlige søkerlister er rent click bait: Krever endringer

Med sanksjoner mener hun bøter til foretak som bryter offentlighetsloven.

– Det gis for mange unntak i dag. Folk som ønsker seg sjefsposisjoner i det offentlige må takle å stå fram med at de er interessert i en stilling, sier hun.

Floberghagen mener unntakene er blitt så mange at søkere ser på det som helt naturlig at de ikke trenger å stå frem.

Hun understreker at hun skjønner at det kan være ubehagelig opp mot nåværende arbeidsgiver å søke på stillinger andre plasser.

Hun har ingen tro på forslaget til HR Norge om å innføre en revisjon av offentlige stillinger, i stedet for å ha offentlige søkerlister som i dag.

– Hva skal det løse? Det er noe veldig rart ved det. Dette gjelder posisjoner i samfunnet som skal forvalte betydelig makt, det er kommunaldirektører og rådmenn eller andre offentlige stillinger, peker hun på.

– Skal ha mulighet for debatt

Det er og pekt til Danmark der man ikke har offentlige søkerlister. Uten at Floberghagen hopper i taket over forslaget.

– Jeg forstår ikke hva det skulle løse at loven er dårligere i Danmark, sier hun.

– Med det unngår man viktige debatter om viktige stillinger, sier hun.

Hun kjøper heller ikke argumentet til Even Bolstad om at offentlige søkerlister ikke er annet enn click bait for norsk presse.

– Det er ikke alle utlyste offentlige stillinger som skaper debatt, selv om listen er offentlig. Men det skal være mulig å skape den debatten. Det handler om å unngå kameraderi, unngå korrupsjon, sier hun.

– Selv om det ikke skaper stor debatt, er det ikke grunn til at en søkerliste ikke skal være åpen, fortsetter hun.

Medietilsynet: – Gode søkere trakk seg for de fikk ikke unntak fra å stå på offentlig søkerliste