Terumi Tanaka og Erik Aasheim i Nobelsuiten på Grand Hotel.

Nobels fredspris: 

Erik Aasheim bistår nesten 200 journalister fra verden over: – Hadde plutselig fem avtaler samtidig

Den tidligere journalisten har ansvaret for kommunikasjonen i forbindelse med Nobels fredspris.

Publisert Sist oppdatert

(GRAND HOTEL, OSLO): Nyheten om at den japanske organisasjonen Nihon Hidankyō vant årets Nobels fredspris kom i oktober.

Nesten to måneder senere, tirsdag 10. desember, var representanter fra organisasjonen til stede i Oslo for å motta prisen. Japanske Nihon Hidankyō jobber mot atomvåpen, og er stiftet av overlevere fra atomangrepene i Hiroshima og Nagasaki.

Det japanske TV-teamet rigger seg til for å intervjue Terumi Tanaka. Han er 92 år gammel, og overlevde selv bombingen av Nagasaki i 1945. I midten forsøker Aasheim å legge til rette.

«Lost in translation»

– Nå er pulsen veldig rolig. Nå er ting under kontroll, sier Erik Aasheim til KOM24 noen timer før fredsprisen skal deles ut.

Kommunikasjonssjefen for prisen viser KOM24 veien opp trappen på Grand Hotel. Vi stopper utenfor døra til Nobelsuiten. Utenfor venter et TV-team fra det statlige japanske kringkastingsselskapet NHK.

Aasheim gir noen beskjeder til japanske journalister før de går inn i Nobelsuiten.

Av alle 197 journalistene med akkreditering til prisutdelingen er 120 av dem fra Japan.

– Det kommer alltid noen journalister fra Japan til seremonien, uansett hvem som vinner. I år tenkte vi at det ville komme rundt 40, fordi vinnerne var japanske. Vi hadde ikke sett for oss 120, sier Aasheim.

Alt må være på stell før Japans svar på NRK, NHK, gjennomfører sitt intervju. De får 14 minutter alene med Tanaka.

Mellom slagene tar han seg tid til å sette seg ned med KOM24 i hotellkorridoren.

Han har ansvaret for å svare på e-poster, telefoner og andre henvendelser fra pressen. 

Aasheim følger med og forsikrer seg om at alt er bra under de første minuttene av intervjuet.

Og selv om pulsen har roet seg, innrømmer han at han kanskje kunne likt å ha litt flere ressurser på kommunikasjon.

– Av og til blir ting litt «lost in translation». Jeg ser at mange av e-postene som kommer er skrevet med hjelp fra ChatGPT, og da skjønner man at ikke alle er like gode i engelsk, sier Aasheim.

Stort ansvar

Dette er fjerde år på rad at Aasheim styrer med kommunikasjonen for prisen. Han har selv lang bakgrunn som journalist, blant annet i NRK og Dagbladet.

Til vanlig jobber han i eget produksjonsselskap.

– Det å svare på e-post blir på mange måter en heltidsjobb når seremonien nærmer seg. Og vi er få mennesker som gjør alt sammen. Interessen for prisen i år er helt «ko-ko», sier han.

Selv med et seriøst bakteppe, er det rom for litt latter.

Han legger derimot til at han opplever journalistene som forståelsesfulle.

– De skjønner at det er grenser for hva man kan tilby alle sammen, og at vi gjør vårt beste. Jeg har vært journalist selv i 40 år. Jeg vet godt at hvis journalistene drar misfornøyde hjem, kommer det dårlige saker ut av det.

Andreas Makoto Fukuda Andersen har bistått Aasheim i håndteringen av de japanske journalistene.

For å skjønne så mye som mulig av japansk kultur og presseskikk, har Aasheim brukt tiden i forveien på å snakke med flere norsk-japanere. 

En av dem er Andreas Makoto Fukuda Andersen, som til vanlig er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.

– Jeg fikk vite tidlig at japanske journalister er ekstremt opptatt av detaljer. Og de er veldig redde for å gå glipp av ting, både stort og smått. 

– Også er de punktlige. I går sa jeg til flere av dem at de kunne møte meg mellom halv fem og fem, og da kom alle halv fem. Da hadde jeg plutselig fem avtaler samtidig.

Da noen av dem valgte å gi han en kake fra Nagasaki, visste ikke Aasheim helt hvordan han skulle tolke det.

– Min norske reaksjon var først «ja ja, det hjelper ikke å smøre meg. Du får ikke noe bedre tilgang av den grunn». Så ble jeg forklart at for dem er det en form for seremoni, og at jeg måtte ta det som et stort kompliment. Da har vi vel gjort noe riktig, tenker jeg.

Terumi Tanaka.

Vil nå yngre

Nytt i år er at en av samarbeidsorganisasjonene til fredsprisen har invitert med fem influensere til å være til stede. De kaller dem «peacefluensere», og målet er at de skal få yngre mennesker til å engasjere seg.

– De kommer til å sitte i salen under seremonien og lage innhold som de legger ut i sosiale medier. Det er et nytt grep for å nå ungdommen.

Noe annet som er annerledes fra i fjor er kritikken rettet mot vinneren. I fjor vant den iranske menneskerettighetsaktivisten Narges Mohammadi, som ble utsatt for svertekampanjer fra flere hold.

– I år har det vært lite kritikk, så det har vært litt enklere. Men det kommer en «powertale» i år også, der japanske myndigheter ikke kommer spesielt godt ut. Det er vi også ganske nøye på. Det skal være spisse taler med et budskap, ikke festtaler, sier Aasheim.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no

Powered by Labrador CMS