Slik bruker Russland influensere og PR-byrå for å påvirke Vesten
– De bruker store ressurser på å påvirke målgrupper i resten av verden og lykkes ganske bra med det i enkelte land.
Publisert
Sist oppdatert
Det sier spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt, Eskil Grendahl Sivertsen på Kommunikasjonsdagen, som Kommunikasjonsforeningen arrangerer mandag.
Sivertsen er spesialist på kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner og snakker om hvordan Russland jobber for å påvirke oss.
Prøver å forstå målgruppen
– Russland tester ut hva som funker. For du må forstå målgruppa godt om du skal påvirke, sier han.
Det var under presidentvalget i USA i 2016 at det for første gang i nyere tid ble avdekket russisk påvirkning mot Vesten og USA.
Da ble prosjekt Lakhta kjent, som er drevet av Internet Research Agency i St. Petersburg. Det ble drevet som et kommunikasjonsbyrå.
Aksjonen deres har vært pågående siden 2016 og alt handler om å manipulere virkelighetsforståelsen til målgruppene.
I tillegg til USA, er det avdekket at de har vært aktive i Frankrike, Tyskland, Sverige og Baltikum blant annet.
Norge har vært forskånet så langt.
Når russerne setter i gang bruker de store summer. I en nylig kampanje rettet mot Frankrike brukte de 100 000 dollar i Facebook advertising og klarte med de kampanjene å nå 1,5-1,7 millioner franskmenn og 3–400 000 tyskere direkte.
Russerne bruker og store ressurser på å påvirke målgrupper i resten av verden.
– Og de lykkes ganske bra med det i enkelte land, sier Sivertsen.
Han kaller russernes strategi for banal og rett fram og enkel i logikk.
– Men den er vanskelig å gjennomføre, mener han og forklarer russernes strategi;
Flood the information space
Det begynner med at de skaper overordnede fortellinger med tolkningsrammer for hvordan man oppfatter verden. En av dem er at Ukraina full av nazister og en annen er at hele verden hater russere.
Deretter presenterer de beviser, sier han og viser blant annet til den mye omtalte episoden der en norsk diplomat skjeller ut hotellpersonalet på et hotell i Russland.
Deretter blir innholdet spredd i de offisielle russiske statskanalene og deretter blir de spredd videre av tusenvis av falske proxy-sider, nettsider som gjerne ser ut som legitime vestlige nyhetsnettsteder eller kvasi-intellektuelle forskningssenter og det blir spredd på opptil 30 språk og på sosiale medier i tillegg.
De bygger gjerne på historiene og får sitater fra russiske myndighetspersoner og dermed får historiene flere liv. Dette er en del av flood the information space-taktikken der man kommer med så mye informasjon som overhodet mulig.
– De skal ikke få deg til å tro på løgn, men tvile på hva som er sant, sier han.
Og det er her influenserne kommer inn i bildet.
Bruker PR-byrå
Han sier at russiske myndigheter bruker influensere og at det er avslørt at myndighetene har kontaktet influensere og tilbudt dem betaling.
– PR-byrå er også omfattende brukt, sier han.
Han sier at konsekvensen av det hele er at man hvitvasker informasjonen.
– Det pipler ut fra det russiske økosystemet, og blant annet har man aktører som Steigan.no som sprer dette, sier han.
Men han viser og til at tradisjonell norsk presse lar seg påvirke og viser til at NRK har brukt klipp fra det russiske forsvaret og en VG-sak om Anzov-bataljonen der den blir beskrevet som omstridt, høyreradikal og nazistisk.
– Dette er ikke riktig. Men det er eksempler på hvordan retorikken vi bruker blir gradvis forma av dette, sier han.
Han viser og til frokost-TV til britiske BBC som sendte bilder som var brukt i helt feil kontekst.
Sivertsen sier at dette er superalvorlig.
– Det som er viktig nå er at vi har tillit til mediene. Når BBC presenterer dette som sant vil det spre seg for vi oppfatter det som sant, sier han.
Men hva vil russerne så oppnå med dette?
– Avlede, skremme, skape tvil, svekke tillit og avvikle sannhet som kompass, sier Sivertsen.
– Vi navigerer rundt om at noe sant og noe usant. Konseptet sannhet, i dag er redaktørstyrte det magnetiske nord. Om man ikke lenger har tillit til de store mediene er alle like troverdig og da er det open playing field for russisk informasjon, sier han.
