Vil ha et mindre polarisert lønnsoppgjør: – Det er en voldsom kamp om sannheten
Maria Østerhus Lobo har jobbet med flere lønnsoppgjør. Hun håper partene i arbeidslivet kan skjerpe kommunikasjonen og gjøre det mer forståelig.
Publisert
– Det er en voldsom kamp om sannheten, der arbeidstakersiden har mest å vinne på å snakke så mye som mulig, mens det er motsatt for arbeidsgiversiden.
Det sier Maria Østerhus Lobo, seniorrådgiver i Zynk, til KOM24.
Hun startet i rådgivningsselskapet i januar i år, og har tidligere jobbet flere år i Hovedorganisasjonen Virke.
Som kommunikasjonssjef og leder for politikk og kommunikasjon i Virke, var Lobo selv en del av det politiske spillet rundt lønnsoppgjøret. Nå har hun fått det på avstand, og mener partene bør tenke seg bedre om.
– De starter allerede på høsten, og hamrer løs på hverandre. Arbeidstakerne sier at arbeidsgiverne ikke kommer dem i møte, og forsøker å fremstille dem som grådige og onde, sier hun.
Forståelse
I 2024 er det hovedoppgjør. Det vil si at alt i tariffavtalene kan forhandles om, og at lønn, arbeidstid, pensjon, overtidsbetaling og mye annet kan endres.
Dette angår svært mange mennesker i Norge. Men Lobo tror mange sliter med å forstå og få med seg hva det egentlig dreier seg om, blant annet på grunn av det fiendtlige ordskiftet.
– Det blir et veldig karikert bilde av virkeligheten, og man kunne vært flinkere til å snakke om det man er enig om. Jeg tror spesielt det er viktig for å skape forståelse for en del av avgjørelsene som arbeidsgiverne tar.
Hun kaller ordskiftet i offentligheten for polarisert, og mener det er sammensatte årsaker til at det er blitt slik.
– Journalister er jo opptatt av konflikt. Og når de ulike organisasjonene i arbeidslivet trenger å ha medlemmene sine på sin side, bruker de denne typen kommunikasjon. Da blir det steile fronter, som egentlig er litt teatralske.
«Strukket oss langt»
Avtalefestet pensjon er ett av temaene som kommer til å prege årets lønnsoppgjør.
Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, har vært ute i VG for å si at de er villige til å bruke en milliard kroner på streik dersom medlemmene deres ikke får en ordentlig reallønnsvekst.
– Jeg har selv vært en del av det, og sagt det som arbeidsgiversiden ofte sier. «Vi har strukket oss langt».
– Og i det store og hele tror jeg både politikere og topper i arbeidslivet er for dårlige til å gjøre ting lettfattelig. Hva betyr egentlig glidning? Og hva betyr lønnsoverheng?
Organisasjonene er litt for opptatt av å kommunisere til sine egne, mener Lobo.
– Jeg tror for eksempel at både NHO og LO har mye troverdighet blant medlemmene sine. Jeg tror utspillet til Eggum treffer deres medlemmer godt. Det er selvfølgelig viktig, men på sikt tror jeg det er viktig å øke forståelsen av hvordan alt henger sammen og hvordan partene er avhengig av hverandre.
Bedring?
Lobo synes det er vanskelig å fastslå om kommunikasjonen i forbindelse med lønnsoppgjør har blitt mer polarisert de siste årene.
Men hun har liten tro på at problemene hun peker på vil forsvinne med det aller første.
– Man kan jo håpe at det blir bedre. Men jeg er usikker.
En av løsningene kan være å ta et steg tilbake og jevnlig få et blikk utenfra på egen kommunikasjon og hvordan den oppfattes, mener Lobo.
Dersom man evner å se hvordan mediesirkuset oppfattes utenfra, kan debatten og frontene mykne, tror hun.
– Alt i forhandlingene er jo taushetsbelagt. Men jeg mener også det bidrar til at kommunikasjonen blir lukket for offentligheten, på et vis. Derfor har man kanskje godt av å få noen synspunkter utenfra, avslutter hun.
